Annonse
Forleggerne Arno Vigmostad (til venstre) og Arnstein Bjørke har kritisert de tre største forlagene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug for å undergrave de politiske særordningene som fastpris og momsfritak. Vigmostad og Bjørke kan få rett, skriver Magne Lerø.
Synspunkt

Bokmoms og økt støtte til forfattere

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Magne Lerø er sjefredaktør i Dagens Perspektiv og KulturPlot.

I Klassekampen fredag hevder forlagssjef i Vigmostad og Bjørke, Arnstein Bjørke, at Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm misbruker sin maktposisjon når de nekter å tilby sine bøker til strømmetjenesten Ebok pluss, som Vigmostad og Bjørke driver. Det kan føre til at politikerne ikke lenger vil prioritere litteraturpolitiske særordninger som fastpris og momsfritak, mener han.

Han kan få rett. Det er dessuten ikke sikkert at forfattere er tjent med dagens litteraturpolitikk etter hvert som bokbransjen blir mer børs og mindre katedral. Tannpasta er det umulig å få inn i tuben igjen. Kommersialiseringen har gått så langt at vi bør vurdere nye virkemidler for å fremme litteraturen, framfor krampaktig å holde fast på dem vi har.

Konkurransetilsynet ivrer for å innføre fri pris på bøker. De argumenterer med at det vil gi billigere bøker og bryte opp de kartellikndende tilstandene som preger norsk bokbransje. For tiden har de gående en sak mot de store forlagene som kan ende med bøter i flere hundre millioners-klassen.

Det er ikke sikkert at forfattere er tjent med dagens litteraturpolitikk etter hvert som bokbransjen blir mer børs og mindre katedral

Konkurransetilsynet har noen poenger, men med fri konkurranse vil mangfoldet radikalt begrenses og forfattere flest vil tape på det. De besteselgene forfatterne kan bli vinnere.

Forlagene klager over at bevilgningene til de såkalte innkjøpsordningene ikke øker. Det betyr mindre støtte per bok som bibliotekene kjøper inn. Det er foreslått å stramme inn på ordningen, slik at små forlag ikke tar sjansen på å melde opp bøker til innkjøpsordningen.

Nulling kan bety store tap

Innkjøpsordningen har tjent forlagene godt i flere tiår. Den går i korthet ut på at forlaget sender 500-1500 bøker til bibliotekene, avhengig av kategori. Forfatteren får sitt honorar som kan beløpe seg til 40-80.000 kroner. Blir boken nullet, altså ikke kjøpt inn fordi boken ikke holder kvalitetsmessige mål, får forfatteren beholde sitt honorar, men forlaget må gi tilbake betaling for de bøkene bibliotekene har fått. Å få en bok nullet kan bety et tap på mellom 100 til 200.000 for et forlag.

Dette er en bastard av en ordning. Staten stikker av med bøker som forlaget ikke får betalt for fordi et utvalg konkluderer med at boken ikke holder kvalitetsmessige mål. Det gis ikke en begrunnelse en gang.

En slik praksis kan ikke mindre forlag ta sjansen på. Ordningen med at mindre forlag kan få forhåndsvurdert en bok, er på vei ut. Det blir for mange bøker som sendes inn i forhold til den støtten som bevilges. Derfor må antallet som sendes til bibliotekene reduseres.

Det trykkes bøker for flerfoldige millioner som bibliotekene godt kan klare seg uten

Bare en fjerdedel av sakprosabøkene som gis ut, blir kjøpt inn til bibliotekene. Her vurderes bøkene på forhold før de sendes inn. Det betyr at bøkene kommer til bibliotekene månedsvis etter at de er gitt ut.

Det trykkes bøker for flerfoldige millioner som bibliotekene godt kan klare seg uten, for det er få eller ingen som låner dem. 

Dagens innkjøpsordning er en form for statsstøttet sløseri til trykking av papirbøker. Hvis en må stramme inn slik at kun store forlag tar sjansen på å melde en bok opp til innkjøpsordningen, betyr det en markant reduksjon i mangfoldet.

De rødgrønne later for tiden som om de har penger til alt mulig. Når de kommer til sans og samling, er det lite sannsynlig at de vil kunne bruke flere titalls millioner på å sende flere papirbøker til bibliotekene.

Moms kan bidra til økt støtte

Vi bør tenke nytt om finansiering av litteraturen. Ved å innføre 12 prosent moms på bøker, kan en operere med en helt annen støtteordning.  Noe forenklet kan vi regne med at dette vil gi staten inntekter på rundt 500 millioner. Da kan støtten til bokutgivelser økes.

Bevilgningene til bibliotekene bør økes slik at de kan kjøpe inn og få levert bøker med en gang de kommer ut. Det er ikke noe poeng å sende tusenvis av bøker til biblioteker som det ikke er etterspørsel etter. Store biblioteker kan på samme måte som store bokhandler tegne et abonnement slik at de får alle bøker som gis på et støtteberettiget forlag til høy rabatt.

Bøker blir i dag i økende grad digitalisert. I 2019 økte omsetningen av ebøker med 24 prosent. Interessen for lydbøker har eksplodert. Økningen var på 52 prosent i 2019. Stadig flere velger å abonnere på strømmetjenester for bøker.

Forlagene oppnår neppe fritak for digitale produkter slik som aviser har oppnådd etter mange års kamp

Her har det oppstått uløselige konflikter innad i bransjen. Det er ikke til å leve med, mener Bjørke og krever at alle forlag forholder seg til skaffe- og leveringsplikten også når det gjelder strømmetjenester. Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm nekter å tilby sine bøker til Ebok Pluss, eller å slippe for eksempel bøkene Strawberry og Vigmostad og Bjørke gir ut inn i Fabel og Storytel.

Digitalisering skaper alt i dag problemer. Skatteetaten opplyser til Klassekampen at det kun er kopier av en papirbok som er fritatt for moms om den legges inn i stømmetjenestene. Når disse nå vil satse på podkaster, hørespill og lydfortellinger, blir det 25 prosent moms. De oppnår neppe fritak for digitale produkter slik som aviser har oppnådd etter mange års kamp.
Det ser ut til at forfattere i framtiden ikke vil få betalt mer enn 1,25 kroner per time noen lytter til boken deres i strømmetjenestene. For de fleste forfattere betyr det royalty på nivå med knapper og glansbilder.

Oppkjøpet av Strawberry forlag, som har spesialisert seg på å knytte til seg bestselgende forfattere, varsler også en økt kommersielt press i bransjen. Dagens solidaritetstenkning som avtaleverket i bransjen baserer seg på, kan stå for fall.

Støtten bør variere

Det er ikke noe poeng at skattebetalerne skal gi støtte i form av momsfritak til forfattere som selger tusenvis av bøker. De trenger ikke støtte i det hele tatt. Det er heller ingen grunn til at det ikke skal være moms på oversatte kokebøker eller andre internasjonale samproduksjoner for eksempel.

Støtteordningene skal bidra til å sikre mangfoldet av norske utgivelser, sørge for å få fram debutanter og at det gis ut sakprosabøker der en ikke kan vente seg høye salgstall.

Støtten til forlag bør variere for ulike typer bøker. Forlag bør også kunne søke ekstra støtte til bokutgivelser som krever omfattende bruk av eksterne konsulenter for å sjekke fakta og sikre høy kvalitet.

Støtte bør gis som garanti. Det er forlag og forfattere som selger 500 eksemplarer av en bok som trenger støtte. Selger en bok 10.000 eksemplarer, er det god butikk uten støtte både for forfattere og forlag.

Et forlag må gå god for kvaliteten på en bokutgivelse. Derfor bør ikke forfattere som gir ut bøker på eget forlag, få støtte. Det er ingen rettighet å få gitt ut en bok.

Kulturrådet må forvalte litteraturstøtten, men ikke kvalitetsvurdere hver enkelt bok. Det er forlagets oppgave. Kulturrådet skal imidlertid godkjenne hvor mange bøker et forlag kan få støtte til hvert år.

Fast pris på bøker kan sementere en bransje som vil gi mindre mangfold og dårligere betingelser for forfatterne

Et forlag må kvalifisere seg til å bli omfattet av støtteordningen ved å ha gitt ut minst fem bøker. Et forlag som ekspanderer med et økende antall utgivelser, må også få utvidet kvoten for bøker en kan søke om støtte til.

Når forlag og bokhandlere konkurrere på pris, vil det bety at bestselgere blir rimeligere og at andre bøker vil koste omtrent det samme som i dag.

Fast pris på bøker kan sementere en bransje som vil gi mindre mangfold og dårligere betingelser for forfatterne etter hvert som kommersialiseringen skrider fram. Det offentliges oppgave er ikke å støtte en bransje, men å gi støtte til forfattere og forlag som vil gi ut bøker som ikke selger i flere opplag.

Om vi ender der at forfattere ikke får mer enn vel én krone for at noen hører boken deres i en strømmetjeneste, viser det at vi er kommet dit at forfattere må sikres inntekter fra andre kilder enn markedet.

Annonse
Annonse
Annonse