Annonse
Generalsekretær Hege Knarvik Sande i Norsk kulturforum etterlyser konkrete økonomiske tiltak fra kulturminister Trine Skei Grande for å lande regionreformen. Her er statsråden under det kulturpolitiske toppmøtet mandag 25. november. Foto: Arne Kongsnes
Generalsekretær Hege Knarvik Sande i Norsk kulturforum etterlyser konkrete økonomiske tiltak fra kulturminister Trine Skei Grande for å lande regionreformen. Her er statsråden under det kulturpolitiske toppmøtet mandag 25. november.  Foto: Arne Kongsnes  
Synspunkt

Regionreform på sparebluss?

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Hege Knarvik Sande er generalsekretær i Norsk kulturforum.

SYNSPUNKT. For kulturfeltet er målet med regionreformen ifølge kulturminister Trine Skei Grande å heve statusen og engasjementet for kultur som politikkområde på alle forvaltningsnivåer.

LES MER | Følg debatten om regionreformen i «Synspunkt»

Norsk kulturforum ønsker velkommen en økt status for kulturen, både på nasjonalt og lokalt nivå. Samtidig frykter vi at behovet for administrative ressurser til dette utviklingsprosjektet blir oversett, og at regionreformen ender opp med å bli en finansieringsreform heller enn en utviklingsreform.

For at kultur skal bli et politikkområde med høyere status og mer handlingsrom, er det langt fra tilstrekkelig å foreslå en ny fordeling av oppgaver, der reformen kun gir mersmak i form av økte budsjettrammer til fylkeskommunen. Det må også legges ekstra midler til å utvikle fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle på bordet.

Stramme budsjettrammer

Norsk kulturforum var observatør på møtet som Kulturdepartementet og kulturministeren arrangerte for kulturpolitikerne i de nye fylkeskommunene mandag 25. november 2019.

LES MER | Kulturpolitisk toppmøte: Kulturministeren vurderer øremerking av midler

Der la Kulturdepartementet frem sine foreløpige tanker om hvilke oppgaver og hvilken ansvarfordeling som skal overføres fra stat til fylkeskommunene i 2021. I møtet beskrev Skei Grande regionreformen som en demokratireform som skal sikre at hele befolkningen får tilgang til kunst og kultur.

Når det kommer til administrative ressurser, kom det dessverre tvetydige signaler fra kulturdepartementet

Samtidig sa hun at departementet ser med bekymring på at fylkeskommunene stadig får strammere økonomisk rammer. Departementet er derfor usikre på hvordan de best skal sikre at midlene som følger med nye oppgaver, faktisk går til kultur og ikke til ny fylkesvei.

På bakgrunn av dette arbeider Kulturdepartementet med å lage strukturer som sikrer at pengene går i riktig retning, en prosess som skjer parallelt med at man jobber med en ny kulturlov.

Politikerne i fylkeskommunen var samstemte i at de ønsker oppgavene velkommen, men samtidig forlanger de at staten følger opp med administrative ressurser for nytt ansvar og nye oppgaver. Argumentasjonen var begrunnet i samme bekymring som hos ministeren: Slik økonomien i fylkeskommunen er i dag, er det ikke rom for nye oppgaver. Men når det kommer til administrative ressurser, kom det dessverre tvetydige signaler fra departementet.

Reformen er nullsumspill

På møtet beskriver departementet en løsning der administrative ressurser vil følge med i tilfeller der hele oppgaver blir overført. Samtidig sier ministeren at det vil bli gjort et regnestykke knyttet til de oppgavene der delt ansvar for en kulturinstitusjon opprettholdes mellom stat og fylkeskommune.

I slike tilfeller mener departementet at ressursene må matche hverandre på begge forvaltningsnivåene. Slik departementet nå legger opp til å gjennomføre reformen, ser det ut til å bli et nullsumspill der departementet ikke legger opp til ekstra midler til administrasjon.

Kan dette nullsumspillet i realiteten føre til at fylkeskommunen taper? Det er ikke rart at fylkeskommunene er bekymret for knappe administrative ressurser – de har nemlig sett eksempler på dette i nyere tid.

I overføringen av oppgaver fra Riksantikvaren til fylkeskommunene uttrykte fylkeskommunene et sterkt behov for økt kompetanse og ressurser. Det motsatte skjedde. Fylkeskommunen ble tildelt 50 prosent mindre administrative ressurser enn det som ble meldt inn som behov for å kunne gjennomføre de nye oppgavene.

Etterlyser konkrete tiltak

Norsk kulturforum etterlyser derfor konkrete økonomiske tiltak som kan sikre at en reform med skyhøye og velkomne ambisjoner, utløser sitt faktiske potensial.

Fylkeskommunene pålegges en større samfunnsutviklerrolle på kulturfeltet

Slik vi ser det har debatten så langt handlet om oppgaveoverføring på bekostning av fokus på utviklingsarbeid for kultursektoren som helhet. De gode ambisjonene for kultursektoren handler nemlig om mye mer enn oppgaveoverføringer: Med nye oppgaver, større ansvar og mer penger, pålegges også fylkeskommunen en større samfunnsutviklerrolle på kulturfeltet.

For mange fylkeskommuner er dette i stor grad en ny rolle: en rolle som derfor krever nye ressurser og ikke minst nye strukturer for dialog og samhandling med kulturlivet og kommunene.

Hvor er kommunen i regionreformen?

For Norsk kulturforum er det fortsatt uklart hvordan departementet og ministeren har tenkt å heve statusen og engasjementet for kultur som politikkområde i kommunene.

Dersom tanken er at fylkeskommunen skal etableres som en viktigere samfunnsutvikler på kulturfeltet, og dermed bli en sterkere dialogpartner og ressurs for kommunene, må det også tenkes inn administrative ressurser på fylkeskommunalt nivå til å etablere og gjennomføre denne dialogen og dette ressursarbeidet. I dag er det store forskjeller på hvordan fylkeskommunene utfyller denne rollen.

Det kan være en idé å rette blikket mot kommunen for å se hvilke forutsetninger forvaltningsnivået har for å heve statusen og engasjementet for kultur som politikkområde.

I rapporten «Organisering og kompetanse i kommunal kultursektor», som ble lansert denne uken av Telemarksforskning, og som Norsk kulturforum har vært med på å initiere, er et tydelig funn nettopp at kultursektoren har mistet fotfeste organisatorisk, både politisk og administrativt i kommuneforvaltningen.

LES MER | Kultur i kommunene: Ulik organisering, manglende planer og mindre penger

I praksis betyr dette at hvis politikere ikke har kultur som en oppgave, og det heller ikke finnes mennesker i kommunen som kan arbeide strategisk med å synliggjøre kulturens plass i kommunen, har kultur dårlige forutsetninger for å få og opprettholde status som eget politikkområde. Resultatet er at kulturen taper terreng i kommunen – den samme utviklingen vil følge i fylkeskommunene.

Det viktigste for å lykkes med en regionreform som faktisk skal heve statusen til kultursektoren regionalt og lokalt, er å gi fylkeskommunene nok ressurser til å løfte kultur som politikkområde. Det tjener kulturen lite å gjennomføre en reform på sparebluss.   

Annonse
Annonse
Annonse