Annonse
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner presentasjonterte den siste PISA-undersøkelsen på Jordal skole i Oslo tirsdag. Hans Ole Rian i Creo er kritisk til hvordan undersøkelsen legger føringer for norsk utdanningsdebatt. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner presentasjonterte den siste PISA-undersøkelsen på Jordal skole i Oslo tirsdag. Hans Ole Rian i Creo er kritisk til hvordan undersøkelsen legger føringer for norsk utdanningsdebatt.    Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Synspunkt

Fortsatt en vei å gå, men hvilken?

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Hans Ole Rian er leder i Creo, forbundet for kunst og kultur.

SYNSPUNKT. Tidlig i desember i år kom resultatene av den siste PISA-undersøkelsen. Igjen er det OECD som legger føringene for den norske utdanningsdebatten.

Men skal en organisasjon som har økonomisk utvikling som hovedmål være den foretrukne rådgiveren for norske politikere? 

Må vi alltid legge ensidig vekt på ferdigheter som gir høy score i denne undersøkelsen, eller finnes det også andre verdier å se på?  Det finnes andre undersøkelser, med like stort omfang, med til dels større dybde og bredde, som gir helt andre konklusjoner på hva som gir en god og effektiv skole. Lytt til fagfolk – det er mitt beste råd til skolepolitikerne.

Kunst og kultur virker

Allerede i 2004 ble det i en UNESCO-undersøkelse gjort av professor Anne Bamford, ettertrykkelig slått fast at god undervisning i kunst og kultur har store positive effekter hos barn og unge i skolen, og i dagens skole er det heldigvis mange lærere med solid kunstfaglig kompetanse. 

Disse bidrar til økt selvtillit, mindre fravær, og mye bedre lese- og skriveferdigheter blant barn og unge gjennom sin undervisning i musikk og andre estetiske fag. Og de gir våre barn og unge en uvurderlig kulturell ballast, en ballast som etter min oppfatning er grunnleggende for å kunne bli et helt og dannet menneske og en god samfunnsborger.

Beklagelig kompetansemangel

Dessverre har bare rundt halvparten av de som underviser i estetiske fag i ungdomskolen kompetanse i de fagene de underviser.  Dette er meget beklagelig, spesielt når undersøkelser slår fast at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet og selvtillit. Ikke bare er det sløsing med tid og penger å sette ufaglærte lærere til å undervise i kulturfag, det er også ødeleggende for barna. 

Det må skapes et mye større rom for estetikk i allmennlærerutdanningen

Barn og unge som får en negativ opplevelse med kulturundervisningen får ødelagt sin kreativitet og selvtillit, og trivselen i skolen blir mindre. Vi i Creo arbeider derfor aktivt for at det skal settes et minstekrav til kompetanse for å få lov til å undervise i estetiske fag, på alle nivå i opplæringen.

I dagens allmennlærerutdanning er ingen estetiske fag obligatoriske. Det er veldig synd. For at skolen skal være i stand til å fylle sin rolle som formidler av kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap kan vi ikke utdanne lærere uten grunnleggende ferdigheter og kunnskaper innenfor estetikk, kunst og kultur.

Det må derfor skapes et mye større rom for estetikk i allmennlærerutdanningen. Undervisning i estetiske fag må styrkes, men det må også fokuseres mye sterkere på hvordan estetiske undervisningsmetoder styrker opplæringen i alle fag i grunnopplæringen.

Så håper jeg at våre politikere vil ta med seg også det positive i årets PISA-resultater, for alt er ikke entydig negativt. Det har blitt mindre uro i klasserommet, og samhandlingen mellom elev og lærer er blitt bedre.

Høyresidens ensidige kunnskapssyn

Dessuten er ikke alt som ble fremstilt av kunnskapsministeren som store problemer og tilbakegang korrekt fremstilt For de av oss som har litt matematikkbakgrunn var det rimelig enkelt å se at endringene var små, og tidvis også innenfor feilmarginene. Nå skal vi kanskje ikke være fornøyde med å stå på stedet hvil, men det må være lov til å stille noen spørsmål rundt høyresidens ensidige og noe snevre kunnskapssyn.

Høyres vei førte altså ikke fram

Kanskje bør noen og enhver gå i seg selv, og ta litt selvkritikk også. Det garanterte løftet i PISA-resultater Erna Solberg lovte i 2009, bare Høyre fikk hånd om opplæringspolitikken, har beviselig ikke slått til. Høyres vei førte altså ikke fram. Skal vi da ikke forsøke en kursendring?

Det viktigste er uansett at våre politikere lytter til fagfolkene på området, at våre lærere gis tillit og får bruke tiden sin på forberedelser og på kontakt med elevene, at våre politikere tenker bredere rundt utdanningsbegrepet og skolens samfunnsmandat, og at vi bevarer den offentlige fellesskolen.

Annonse
Annonse
Annonse