Elisabeth Thomassen får ikke behandlingen som kanskje kan holde henne i live. Hun har nettopp fylt 40 år, men hennes diagnose forekommer normalt blant pasienter som er vesentlig eldre og på slutten av sitt liv og levnet. Norsk helsevesen har derfor bestemt at det ikke er verdt å gi behandlingen.
Selv om Thomassen er ung, plasseres hun i samme gruppe som dem som er dobbelt så gamle som henne.
Einar Torkildseng i legemiddelfirmaet Bristol Myers Squibb har sammen med Kristin Svanqvist i Amgen, Veronica G. Gran i Novartis og Line Walen i Legemiddelindustrien gått igjennom 93 metodevurderinger i systemet for Nye metoder. De konkluderer med at alder har en direkte betydning for hva man er villig til å betale for og hva man velger å innføre eller ikke, skriver Dagens Medisin i en omtale. Torkildseng viser til at beregningen slår spesielt uheldig ut for dem som får en sykdom tidligere enn det som er vanlig på gruppenivå.
Walen viser til at Prioriteringsmeldingen sier at alder ikke skal spille noen rolle, men at de her ser at den gjør det. Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU, viser i en kommentar til Dagens Medisin til ulike dilemmaer ved ulike måter å prioritere på. Han har vanskelig for å se for seg kriterier som ikke kan oppleves som urimelige for enkeltindivider.