Annonse
Menneskehjernen og dets pannelapper er det som gjør oss mennesker unike i forhold til andre arter, sier lege og forsker Marte Roa Syvertsen. Foto: Magne Risnes
Derfor bok
Forsker og lege Marte Roa Syvertsen

Vil forbløffe og underholde med menneskehjernens funksjoner

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Da jeg arbeidet med doktorgraden min, fordypet jeg meg i hjernens pannelapps-funksjoner. Det jeg lærte gjorde meg både overrasket og imponert, til og med underholdt.

– Å få innsikt i denne delen av menneskehjernen ga meg så mange aha-opplevelser at jeg fikk lyst til å dele det med andre.

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Det er hjernen som er forklaringen på den suverene posisjonen menneskene har inntatt på jordkloden, men ikke nødvendigvis hele hjernen.

– Sammenliknet med andre arter, er det menneskehjernens pannelapp som er mest unik. Den er spesielt godt utviklet hos oss. Ved å forstå pannelappens funksjoner, får vi også innsikt i hva det vil si å være menneske, hvorfor vi handler som vi gjør, og hva som skal til for å oppnå mål og forbedring, for å nevne noe.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Hovedsynspunktet som presenteres er pannelappens unike posisjon når det gjelder regulering av menneskelig atferd, og hvordan det påvirker nærmest alt vi foretar oss, både som individer, i grupper og på samfunnsnivå. Menneskeheten er hverken grunnleggende god eller grunnleggende ond. Vi er komplekse og sammensatte, både farlige og fantastiske, nettopp på grunn av de avanserte funksjonene i menneskehjernens pannelapp.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Den største utfordringen var nok tiden. For å skrive godt må man tenke godt. Det krever gjerne et eget rom, slik Virginia Woolf sa det. Med full jobb og to barn i barnehage- og småskolealder, har det ikke vært lett å finne rom, hverken fysisk eller mentalt.

Hva vil du oppnå med boken?

– Målet er at leseren skal bli like forbløffet, imponert og underholdt som jeg ble da jeg fordypet meg i menneskehjernens funksjoner, men uten å måtte bruke flere år og en hel doktorgrad på å komme dit.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boken?

– Innsikt i den menneskelige pannelappen har gitt meg bedre verktøy for å forstå både meg selv og andre. Det håper jeg leseren også tar med seg.

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Med en mor som er bibliotekar, har jeg vokst opp omgitt av bøker og litteratur. Dermed kom litteratur-interessen og kjærligheten til bøker lenge før interessen for både medisin og nevrobiologi.

– Å få lov til å kombinere lidenskapen for nevrobiologi med tekstarbeid, har nærmest vært et friminutt. Jeg har gledet meg til hver eneste ledige lomme for å jobbe med manus, og dermed føltes det heller ikke som et spesielt stort prosjekt.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper egentlig at Gry Molvær Hivju leser boken. Hun er en inspirerende dame, med stor sans for formidling av vitenskap. Det var en av hennes episoder på Schrödingers katt, den om tinninglapps-epilepsi,som gjorde at jeg bestemte meg for å jobbe med nevrologi. Det var tidlig på medisinstudiet, i 2002.

Hvilken bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Jeg anbefaler Behave - The biology of humans at our best and worst, av Robert Sapolsky. Den inneholder egentlig alt du trenger å vite om mennesket, i et nevrobiologisk perspektiv

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Jeg tror jeg må nevne Sapolsky igjen, i alle fall i forbindelse med arbeidet med boken om menneskehjernen. Hans brede innsikt i vitenskap, og i nevrobiologi spesielt, er til stor inspirasjon.

– I tillegg har jeg lyst til å trekke frem Hilde Østby og Ylva Østby, som har formidlet meget godt om en annen del av hjernen, nemlig tinninglappen, i boken "Å dykke etter sjøhester." De er forbilder for meg.

Hvor henter du informasjonen om nye bøker fra?

– Informasjon om nye bøker kommer nok mest fra sosiale medier for min del. Jeg følger ulike forlag og magasiner, og dermed får jeg med meg veldig mye av det nye som kommer. Jeg liker også å bruke tid på å kikke rundt i bokhandlere. Der kan jeg bli værende lenge.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Det viktigste jeg har lært under koronapandemien er kanskje å være tålmodig og senke skuldrene hvis ting ikke blir helt som planlagt. Det har jeg nok ikke vært så flink til tidligere.

Hvis du måtte velge?
 

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Skavlan – Lindmo

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet

 

Marte Roa Syvertsen (39)

  • Yrke: Lege og forsker
  • Utdannelse: Medisinstudier ved NTNU og doktorgrad i nevrologi ved Universitetet i Oslo
  • Bosted: Solbergelva
  • Aktuell med: «Menneskehjernen - Farlig og fantastisk»
  • Forlag: Strawberry Publishing
  • Antall sider: 212
Annonse
Annonse

Marte Roa Syvertsen (39)

  • Yrke: Lege og forsker
  • Utdannelse: Medisinstudier ved NTNU og doktorgrad i nevrologi ved Universitetet i Oslo
  • Bosted: Solbergelva
  • Aktuell med: «Menneskehjernen - Farlig og fantastisk»
  • Forlag: Strawberry Publishing
  • Antall sider: 212
Annonse