Annonse
Forfatter og journalist Bår Stenvik er denne høsten aktuell med boka «Det store spillet – hvordan overleve i algoritmenes tidsalder». Foto: Åsmund Holien Mo / Cappelen Damm
Derfor bok

Tar oppgjør med monopol på brukerdata

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg lurte på hva slags verden mine barn ville bli voksne i. Hvordan påvirker dataøkonomi og kunstig intelligens arbeidsforhold, offentlighet og maktforhold?

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Vi står nå i et veivalg der vi kan fortsette mot et samfunn der noen få store teknologiselskap monopoliserer data om oss alle, og setter premissene for stadig flere sektorer, som medier, helse, transport og skole, med hovedmål om profitt og markedsmakt. Eller vi kan bestemme at vi må ha råderetten over våre egne data, og bruke de digitale løsningene til å bygge samfunn der vi får flere muligheter for å delta på egne premisser og leve gode liv.

Er det nye synspunkter eller teorier som presenteres?

– Jeg har samlet eksempler fra ulike samfunnsområder, og hentet inn perspektiver fra ulike forskere, teknologer og andre eksperter. Mitt eget bidrag er å sette det hele inn i overgripende perspektiv og framstille gjennom fortellinger og bilder som får klart fram de historiske linjene og følgene for samfunnet. Jeg har åtte overgripende allegorier, for eksempel sammenligner jeg med hvordan gjennombrudd i næringsmiddelindustrien for over hundre år siden ga oss «fake food», og hvordan vi da som samfunn innførte forbrukervernlover og mattilsyn. Vi overlot ikke ansvaret til hver forbruker, som skulle underskrive på at hen samtykker og godtar de mulige følgene av å spise hver matvare i butikken – sånn som det er i den digitale sfæren når vi klikker «ok» i alle apper og nettsider i dag.

Hva vil du oppnå med boken?

– At flere blir klar over den store forflytningen av makt og verdier som pågår nå i form av digitalisering og disrupsjon. Og at de ikke minst blir klar over at det finnes andre gode måter å lage digitale løsninger og forvalte data, som ivaretar både individets rettigheter og tilliten i samfunnet. Og at Norge kanskje er det landet som er best stilt i verden til å gå foran og lage en slik modell.

Hvem er målgruppen?

– Alle som bruker en mobiltelefon, og vil forstå noe av hva som faktisk foregår på den andre siden av skjermen og hvordan vi former framtida sveip for sveip. Alle som noen gang kan komme til å stemme ved valg, og forvente og kreve at politikerne stiller opp for dem som borgere og ta grep og stille krav til teknologiselskapene.

Vi står nå i et veivalg. Vi kan fortsette mot et samfunn der noen få store teknologiselskap monopoliserer data om oss alle, eller vi kan bestemme at vi må ha råderetten over våre egne data.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Google-sjef Tine Austvoll Jensen, Simula-sjef og utvalgsleder Olav Lysne og finansminister Jan Tore Sanner.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Det varierer ut fra hva jeg skriver selv. I det siste året, kanskje 40 sakprosabøker, og så mye skjønnlitteratur jeg har rukket innimellom.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Don't be Evil», der Financial Times-skribenten Rana Foroohar beskriver hvordan de store teknologiselskapene opererer og hvilke økonomiske strukturer som skaper problemene.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Rachel Kushner, forfatteren av The Flame Throwers og The Mars Room.

Hvilken forfatter vil du gjerne gi en rose til?

– Hilde Nagell, fordi hun har skrevet boka «Digital revolusjon», med praktiske forslag til en demokratisk og rettferdig nordisk modell for digitalisering og deling av data.

Hvis du måtte velge?
 

Jo Nesbø – Agatha Christie

Twitter – Facebook

Lydbok – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Dagbladet – VG

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Ibsen – Hamsun

Papirbok – E-bok

Fagbok – Roman

Netflix – YouTube

Ved sjøen – På fjellet

 

Annonse
Annonse
Annonse