Sosiolog Pål Veiden er ansatt som professor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Foto

Cappelen Damm

– Max Webers dystre saklighet trengs i en tid der «spekulativt tøys om rase» er blitt populært

Publisert: 7. september 2020 kl 10.46
Oppdatert: 14. september 2020 kl 15.41

Hvorfor har du/dere skrevet denne boken?

– Jeg har undervist om Max Weber i årtier, det var på tide å samle noen tanker og fortolkninger av hans verk.

Foto

Cappelen Damm Akademiske

Hva er de viktigste poengene i boken?

– At samfunnsforskere må bli mer kyniske og mindre normative, at strider mellom forskjellige verdensoppfatninger ikke kommer til å opphøre, at byråkrati er nødvendig og byråkratisering er en trussel mot friheten og at en tysker som døde for 100 år siden fremdeles kan gi deg noe å tenke på i dag.

Er det nye synspunkter eller teorier som presenteres?

– Det er knapt nye og originale teorier i boken, men kanskje satt sammen i en norsk sammenheng på en ny måte. Jeg er opptatt av å oppdatere Weber på felt som religion, byråkrati og forskningsetikk. Da gjelder det å både holde avstand til banal positivisme så vel som obskur ikke-rasjonell «sosialkonstruktivisme». I en tid der spekulativt tøys om rase – «kritiske hvtihetsstudier!» – er blitt populært på ymse universiteter, kan vi knapt få nok av Webers dystre saklighet.

Hva vil du oppnå med boken?

– Kanskje at noen lesere tenker over sine egne standpunkt og forhold de tar som selvfølge. Dessuten håper jeg boken er et innlegg i et intellektuelt klima der mange akademikere løper etter tidsånden og hyller ymse politiske abstraksjoner.

Hvem er målgruppen?

– Gjerne studenter i samfunnsfag - i vid forstand, fra administrasjon/ledelse til statsvitenskap og sosiologi.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Rektor ved OsloMet, Curt Rice, er vel for mye å håpe på, boken er jo ikke på engelsk, men sjefen for statsfjernsynet Gjermund Eriksen og redaktøren av bladet Prosa, Merete Røsvik, hadde vært interessant. Sistnevnte vil neppe skrive en anmeldelse, men likevel.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Jeg tror jeg leser færre bøker enn før. Tidligere leste jeg hele tiden, gud vet hvor mange i året, men det var mange. Nå leser jeg altfor mange artikler på nett. Jeg leser nok for få romaner, for mange fagbøker. Antall er vanskelig å si, men siste var en tykk biografi over Joseph Ratzinger, bedre kjent som Benedikt 16.

Kanskje noen lesere tenker over sine egne standpunkt og forhold de tar som selvfølge

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Tor Åge Bringsværds anarkistiske bok «Den som har begge beina på jorda står stille» gjorde stort inntrykk i sin tid, morsom og fantasifull. I motsatt ende står den fantastiske krigsromanen «Å dø om våren» av Ralf Rothmann.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Det må bli Tomas Garrigue Masaryk, presidenten i Tsjekkoslovakia 1918-1935. Han var en betydelig filosof og sosiolog, med stor praktisk betydning. Jeg ser for en lang lunsj med diskusjoner om nasjon/nasjonalisme, demokrati, religion og sosiologiens oppgaver.

Hvilken forfatter vil du gjerne gi en rose til?

– To stykker som neppe leser dette: Karl-Markus Gauß, den østerrikske forfatteren som skrev mange flotte essayistiske bøker om nasjoner og minoriteter, dessuten til den norske historikeren Terje Tvedt – han beviser at man kan tenke og skrive på fritt og utforskende.

Hvis du måtte velge?
 

Jo Nesbø – Agatha Christie

Twitter – Facebook

Lydbok – Podkast

Avis på papir Avis på nett

Dagbladet – VG

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Ibsen – Hamsun

Papirbok – E-bok

Fagbok – Roman

Netflix – YouTube

Ved sjøen – På fjellet

 

Pål Veiden (62)
søn 20.02.2022 23:47
  • Yrke: Foreleser og veileder Handelshøgskolen,  Oslomet
  • Utdannelse: Doktorgrad i sosiologi
  • Bosted: Isesjø i Skjebergdalen, Sarpsborg kommune
  • Aktuell med boken: «Max Weber. Aktuelle perspektiver»
  • Forlag: Cappelen Damm Akademisk
  • Antall sider: 217