Annonse
Line Norman Hjorth undersøker troverdighet i rettsalen i sin debutbok. Foto: Kalle Sigelius
Derfor bok

– Jeg er overbevist om at de strategiske spillene i rettssalen kan være en reell utfordring for rettssikkerheten

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Fordi det er spennende og viktig stoff!

– Boka handler om hva det innebærer for tiltalte å inngå i den språklige utvekslingen i rettssalen og om hvorfor vi tror på det vi tror på – hva gjør at vi opplever noen mennesker og fortellinger som mer troverdige enn andre? Det er et komplekst spørsmål som ikke bare angår oss alle i dagliglivet, men som blir særlig presserende å ta stilling til i behandlingen av konkrete rettssaker.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Jeg viser i boka hvordan eksaminasjonen i rettssalen er et strategisk spill som mange kan ha få forutsetninger for å mestre. Spørsmålet om troverdighet er også knytta til dette. For nedarvede kulturelle fortellinger og arketyper virker dypt i oss og påvirker både den språklige utvekslingen under eksamineringen og troverdighetsvurderingen av tiltalte. Det er derfor viktig å være oppmerksom på hva som former blikket vårt på andre.

– Min intensjon var ikke å rette kritikk mot rettsvesenet, men jeg er nå blitt overbevist om at de strategiske spillene i rettssalen og kampen om fortellingene, kan være en reell utfordring for rettssikkerheten.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Så vidt meg bekjent er det ikke tidligere blitt foretatt nærlesninger av den språklige utvekslingen i rettssalen, slik jeg gjør i denne boka. At jeg i dette arbeidet er inspirert av filosofen Ludwig Wittgenstein og tar i bruk hans begrep språkspill for å beskrive det som skjer i rettssalen, er heller ikke blitt gjort før på denne måten.

– Jeg mener Wittgensteins språkfilosofi har mye å bidra med når det kommer til språkbrukens betydning i rettssalen. I tillegg er Orderud-saken mitt eksempel-materiale. Jeg går ikke inn i den overordnede bevisføringen i saken, men for den som er interessert i hvordan de fire tiltalte taklet situasjonen i rettssalen og en drøfting av hvorfor noen ble mer trodd enn andre, tror jeg det er mye å hente i boka.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Boka er en omskriving av min doktoravhandling som jeg leverte på UiB våren 2019. Da hadde jeg allerede jobbet med forskningsprosjektet i fem år. Den største utfordringen ved å gjøre stoffet om til bok, har handlet om å være tro mot prosjektet og samtidig formidle et komplisert stoff ut til et bredt publikum.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg tenker på den som et samfunnsoppdrag, eller som folkeopplysning. Håpet er at leseren fatter interesse for hva som foregår i norske rettssaler og at rettsaktører blir mer bevisste om hvilke forestillinger de er påvirket av når de vurderer konkrete saker og mennesker.

Line Norman Hjorth. Foto: Kalle Sigelius

– Jeg tror også at boka kan være nyttig og interessant lesning for den som står overfor en rettssak, enten som tiltalt, vitne eller pårørende.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Spørsmålet: Hvorfor tror jeg på det jeg tror på?

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Dette er en bok basert på en avhandling jeg skrev inspirert av dagligspråkfilosofien. Det var viktig for meg å skrive den for hvermann, og ikke i et forvansket akademisk språk. På en måte var det naturlig å arbeide videre med prosjektet i bokform mynta på den allmenne befolkningen.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Sløseriombudsmannen. Han har kritisert forskningsprosjektet som boka springer ut av – og jeg stiller gjerne til debatt med ham!

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Rune Lykkebergs «Vesten mot vesten». Lykkeberg er formidabel til å analysere våre vestlige samfunns utvikling i lys av både gamle og populærkulturelle myter og slik får han fram hvordan vi i vesten er blitt vår egen største fiende. Det er tankevekkende, kunnskapsrik og inspirerende lesning.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Da må jeg svare både Toril Moi og Ludwig Wittgenstein. Førstnevntes arbeid ledet meg til sistnevntes og det har vært et eksistensielt avgjørende møte for meg – både personlig og faglig.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Jeg har erfart noe i praksis som tidligere bare har vært en slags formalitet; at Norge har grenser, at de kan stenges og at Danmark plutselig kan føles utrolig langt vekk.

Hvis du måtte velge?

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Skavlan – Lindmo

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet

 

Line Norman Hjorth (37)

  • Yrke: PhD, forfatter, frilanser
  • Utdannelse: Mastergrad i filmvitenskap, Københavns Universitet og PhD i humanistiske rettsstudier, UiB
  • Bosted: København
  • Aktuell med: «Troverdighet i rettssalen. Kampen om fortellingene»
  • Forlag: Pax Forlag
  • Antall sider: 304
Annonse
Annonse

Line Norman Hjorth (37)

  • Yrke: PhD, forfatter, frilanser
  • Utdannelse: Mastergrad i filmvitenskap, Københavns Universitet og PhD i humanistiske rettsstudier, UiB
  • Bosted: København
  • Aktuell med: «Troverdighet i rettssalen. Kampen om fortellingene»
  • Forlag: Pax Forlag
  • Antall sider: 304
Annonse