Synspunkt
Jesusbarnet
Vi åpner en luke i julemytekalenderen.
Uavhengige historiske kilder bekrefter at Jesus var den jødiske rabbi som i perioden før tempelet ble ødelagt av romerske hæravdelinger, trakk til seg disipler med sin lære, ble dømt som oppvigler og bedrager av prester og myndigheter i Jerusalem – og henrettet. I jødenes Talmud beskrives han som en rabbi, og alle disiplene nevnes ved navn. Så står det at han ble dømt til døden for å «ha bedrevet trolldom og ført Israel på ville veier».
Evangeliene ble til etter muntlig tradisjon fra den første generasjonen kristne. Hensikten var å hjelpe dem som skulle sette Jesu lære ut i livet. Matteus fører Jesu slektshistorie tilbake til Abraham, Lukas helt til Adam. Befruktningen ved Den hellige ånd blir uttrykt i historien om Engelen Gabriels bebudelse. Jomfrufødselen er trolig lagt til etter hvert.
En Guds død og oppstandelse hadde lenge vært tema i det nære Østen. Egyptiske Horus og greske Adonis er to av disse gudene. I kristendommen ble dette en historisk hendelse. Den jødiske forventningen til Messias bygde på ønsket om en sterk militær leder. Den kristne legenden tok til seg temaer vi kjenner fra Hellas og India. Jomfrufødsler er et kjent motiv. Jahve kom til Maria i form av en engel slik Zevs kom til Leda i form av et gullregn. Lukas’ beskriver fortryllelsen rundt den nyfødte med fortellingen om engelen som besøker gjeterne med budskapet om barnet og stjernen som skal lede dem til stallen.
Gjetere spiller en tilsvarende rolle i den persiske lysguden Mithras fødsel. At Herrens herlighet lyser om englene, er også et persisk motiv. Slik står glorien om den høyeste guden.
Matteus gjengir en helt annen stemning rundt samme begivenhet. Noen stjernetydere fra Østen kommer og spør kong Herodes etter den nye kongen som nå skal være født. Han ber dem finne ut hvor barnet befinner seg slik at han kan hylle det, men har helt andre hensikter. Deretter besøker stjernetyderne barnet, hyller det og gir det gaver. Men Herodes planlegger terror. Matteus beskriver hvordan engelen advarer Josef og ber ham ta med seg familien og reise til Egypt. Jesus ble født som flyktning.
I 354 ble Jesu fødsel satt til 25. desember av pave Liberius, muligens fordi Mithra ble født denne dagen, som da ble sett på som vintersolverv. Luften var fylt med forventninger om Messias. Gjennom Adams syndefall var døden blitt brakt til verden. Gjennom Maria kom nå Gud til jorden i form av et hellig barn. Og det skjedde som kjent i de dager da det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.