«Mamma Mia!» for en forskrift

Nylig fikk vi vite at oppsetningen av «Mamma Mia!» får eget unntak i koronaforskriften. Likebehandling er et viktig prinsipp som styrker rettsfølelsen til befolkningen. Med det nye unntaket velger regjeringen å rokke ved dette

Det internasjonalt orienterte kulturlivet har allerede revet seg i håret om forskjellsbehandling mellom kultur og idrett. Samtidig som det har vært OL i Tokyo har det blitt arrangert store kulturarrangementer med titusenvis av publikummere i land som USA og Storbritannia. Dette er kulturens OL, våre største talenters mestringsarenaer.

OL ble blåst til liv i igjen i 1896, og det er en stund etter at Wagner startet Bayreuther Festspiele i 1876, hvor Kirsten Flagstad i 1934 satte sitt preg på Elisabeth i operaen Tännhauser.

I år er det Lise Davidsens tur til å hoppe etter Wirkola og tangere, eller forbedre, Flagstads prestasjon på verdensscenen. I musikklivet handler det ikke om å komme først i mål, men å arbeide med takt, finne tonen og treffe på timing. Nå åpner verden, og da må vi også gjøre det samme om vi ikke skal skape disharmoni.

Rart med forrang

I musikkbransjen har støtteapparatet til noen av våre største artister slitt med å få turneer og reiser til å gå opp den siste tiden. Det har ikke vært unntak for vaksinekrav, og våre artister med verden som arbeidsplass har stilt seg i den samme køen som oss andre for å bli vaksinert. Etter halvannet år med de facto arbeidsnekt, gjør dette vondt. Nå er kulturlivet i ferd med å komme i gang igjen der ute, og da blir det rart at et en forestilling her har forrang og egne bestemmelser.

Jeg ser gjerne «Mamma Mia!» sammen med dere. Det er sunt, og ikke minst kjekt, at det blir flere solide internasjonale produksjoner i Norge. Dette har vi også jobbet målbevisst med, og sammen med både Utenriksdepartement og Kulturdepartement har det vært investert vesentlig i ekspertbesøk til internasjonale delegatprogrammer på norske festivaler og arenaer der beslutningstagere møtes.

I september arrangeres noen av våre viktigste møteplasser; Vill Vill Vest i Bergen, by:Larm og Ultima i Oslo. Det er derfor bra at «Mamma Mia!» går i front og henter inn internasjonale aktører. Vi trenger partnerskap på tvers av landegrensene som kan bidra til å løfte våre talenter.

Det er jo nettopp slik at kunsten ofte oppstår i internasjonale samarbeid, enten det er klassiske verk eller den neste poplåten som vil toppe hitlistene. Da må vi legge til rette for at folk kommer seg til Norge, og med det kommer seg på jobb.

Vi lever i uforutsigbare tider, og i en bransje er timing er alt. Derfor er det ekstra viktig at myndighetene imøtekommer musikklivet, og legger til rette for å reise ut for å jobbe og for å hente inn sin neste agent til et møte på hjemmebane. Det burde bare skrives unntak til forskriften som er generelle, og gjelder alle når det først gjøres. I musikkbransjen holder vi nemlig takten.