Annonse
Illustrasjonsfoto. Foto: Berit Roald / NTB
Synspunkt
Ny scenekunststrategi

Fortsatt en uløst situasjon

Hvordan skal de etablerte scenekunstkompaniene finansieres? Dette var den store uløste oppgaven som den nye scenekunststrategien skulle løse. Løsningen kom i form av en pilotordning, uten penger, som ikke blir stablet på beina før i 2023. Det kan neppe regnes som en løsning i en prekær situasjon for mange kompanier.

Mandag 6. september ble scenekunststrategien 2021-2025 lansert, en strategi som har vært utsatt flere ganger og nå lanseres rett i forkant av et stortingsvalg. Det er mye bra å si om denne strategien for det frie scenekunstfeltet, men når det gjelder finansiering av de etablerte scenekunstkompaniene, så er situasjonen fortsatt uløst.

Danse- og teatersentrum, sammen med Norske Dansekunstnere, Norsk skuespillerforbund, CREO, Danseinformasjonen, sendte inn innspill til Kulturdepartementet med krav om at det må opprettes en ny langsiktig og varig tilskuddsordning som skal ivareta kontinuerlig produksjon og drift av etablerte scenekunstkompanier.

Hege Knarvik Sande er ny direktør i Danse- og teatersentrum. Foto: Kristoffer Eliassen

Når man leser om den nye pilotordningen som Regjeringen nå ønsker å opprette, ser det ut som at vi har fått gjennomslag for en langvarig satsning. Driftstøtteordningen slik den fremgår av strategidokumentet, den skal finansieres utenfor Norsk kulturfond, og skal være en kriteriebasert søknadsordning. Det er bra, men dessverre ikke bra nok. Det er behov for at ordningen kommer på plass allerede fra høsten 2022. Situasjonen for mange etablerte kompanier er fortsatt svært dramatisk.

Satsingen blir verdiløs

Det er flere scenekunstkompanier som de siste årene ikke har finansieringsgrunnlag etter at de ble tatt av den tidligere basisfinansieringen, nå kunstnerskap-ordningen, i Kulturrådet.

Når bevilgningen ikke økes, og nye ordninger bare «tenkes» og ikke finansieres, blir resultatet at statens satsing på disse kompaniene gjennom mange år blir verdiløs

Grunnen til at man blir tatt av ordningen handler ikke om at kompaniene ikke leverer solid kunstnerisk kvalitet, det handler om at det er for få midler i en ordning som mange gode scenekunstaktører må slåss om. Som en forståelig konsekvens fører dette til at noen kompanier må ut for at andre nye kompanier og kunstnerskap skal komme inn.

Men, når bevilgningen ikke økes, og nye ordninger bare «tenkes» og ikke finansieres, blir resultatet at statens satsing på disse kompaniene gjennom mange år blir verdiløs, man høster ikke fruktene av det man har sådd.

Zero Visibility Corp er et eksempel på et etablert kompani som ikke har fått videreført støtte fra basisfinansiering og inn i kunstnerskap-ordningen. Kompaniet holder sin avskjedsforestilling på Dansens hus i desember, nettopp som et resultat av å ha mistet sitt finansieringsgrunnlag. Zero Visibility Corp er et veletablert kompani som har hatt stor internasjonal suksess, som virkelig har satt Norge på verdenskartet og spilt på de mest anerkjente scener. Gode produksjonsmodeller, estetisk nytenkning og viktige arbeidsplasser både for scenekunstnere og management forsvinner når de etablerte kompaniene ikke blir videreført på kunstnerskap-ordningen i Kulturrådet.

Zero Visibility Corp er dessverre bare ett eksempel, det er mange etablerte kompanier som befinner seg i samme situasjon.

Flere kompanier står uten finansieringsgrunnlag

I tillegg har vi også etablerte scenekunstkompanier som driver kompaniene sine gjennom tidvis prosjektstøtte fra Kulturrådet, kommunale og/eller private midler, og som aldri har vært på verken basis eller kunstnerskap-ordningen, men like fullt representerer kontinuerlig drevne kompanier med høy kunstnerisk kvalitet. Kontinuitet og økonomisk forutsigbarhet i arbeidet er helt vesentlig for å lykkes i enhver virksomhet, også for kunstneriske virksomheter som det scenekunstkompaniene er.

Uten disse pengene står vi i fare for å miste flere viktige kompanier fremover

Det frie scenekunstfeltet består av et bredt mangfold av kunstneriske virksomheter. Det er flere kompanier nå som står uten finansieringsgrunnlag, og den bredden og det mangfoldet som disse kompaniene bidrar til er truet. Skal vi klare å opprettholde det høye kunstneriske nivået og mengden og variasjonen i de kunstneriske uttrykkene i feltet, må vi også ha en politikk som speiler denne bredden.

Nå er det opp til den kommende regjeringen å følge opp! Det vil være avgjørende for utviklingen av norsk scenekunst at det legges penger inn i ordningen i budsjettframlegget fra den nyvalgte regjeringen, allerede fra høsten 2022. Uten disse pengene står vi i fare for å miste flere viktige kompanier fremover.   

Annonse
Annonse
Annonse