Felles illustrasjonsbilde. Foto: NOKU, Kulturtanken, UKM Norge, Norsk kulturskoleråd og Ungdom og fritid.

Styrk barne- og ungdomskulturen etter pandemien!

Publisert: 16. august 2022 kl 10.13
Oppdatert: 16. august 2022 kl 11.03

­Av Monica Larsson (NOKU), Øystein Strand (Kulturtanken), Torstein Siegel (UKM Norge), Morten Christiansen (Norsk kulturskoleråd) og André Ruud (Ungdom og Fritid).

Fritidserklæringen som ble signert forrige onsdag understreker at alle barn skal ha like muligheter for kulturelle, kunstneriske samt rekreasjon- og fritidsaktiviteter. Det skulle bare mangle, kan man si, men etter pandemien er dette viktigere enn noen gang. Hvordan sikrer vi at det offentlig finansierte kulturtilbudet til barn og unge ikke er gått ut på dato, men er relevant og oppleves meningsfullt og attraktivt for barn og ungdom? Hvordan får vi alle med?

En fersk undersøkelse utført av Telemarksforskning, på oppdrag fra Norsk kulturforum (NOKU), viser at pandemien har ført til betydelig frafall i kulturaktiviteter, særlig blant barn og unge. Kulturen var noe av det første som stengte ned under pandemien. Kinoer og fritidsklubber ble stengt eller underlagt strenge begrensninger, Den kulturelle skolesekken måtte avlyse masse arrangementer, i likhet med en rekke andre kunst- og kulturaktiviteter. Barn og unge gikk med andre ord glipp av masse kunst og kultur under pandemien, i alle fall den kulturen som var fysisk.

Økt brukt av digitale arenaer

Samtidig ble det brukt mer tid på digitale kulturaktiviteter. I den siste Ungdata-rapporten som ble lansert nå på mandag, fremkommer det at barn og unge har brukt mer tid på strømming, sosiale medier og dataspill under pandemien. Fellesskapene forsvant ikke helt, mange ble bare flyttet hjem og over på nye og gamle digitale arenaer. Ikke bare det, mange barn og unge brukte kulturen som et verktøy for å diskutere og bearbeide endringene de opplevde. Når det fysiske kulturtilbudet stengte ned kan det virke som den digitale kulturen utgjorde en slags livbøye. Alt i alt tyder forskningen på at norske barn og unge sett under ett opplevde nedstengingen som mindre problematisk enn man kanskje antok.

Savner også fysiske kulturtilbud

Men Ungdata-rapporten er også tydelig på at den største negative effekten ved pandemien nettopp var hvordan den medførte en kraftig reduksjon i fritidsaktiviteter og sosiale møter. Tidligere i år leverte Kulturrådet og Norsk filminstitutt rapporten «Sterkere tilbake», som kartla pandemiens konsekvenser for kulturlivet. Der kan man lese at unge mellom 18-29 år i større grad enn resten av befolkningen, har savnet de fysiske kulturtilbudene under pandemien.

Saken fortsetter under annonsen

Det er fortsatt slik at mange barn og unge ønsker seg et godt og relevant fysisk kulturtilbud for å oppleve fritiden som meningsfull

Kulturtanken sendte ut en egen spørreundersøkelse til landets ungdomsråd som en del av et større innspill til «Sterkere tilbake»-rapporten, og spurte om noen av tiltakene i BUSK-rapporten hadde blitt ekstra viktige under pandemien. Det klare svaret var: ja, flere uformelle møteplasser.

Den digitale kulturen har altså fungert som en substitutt for den fysiske, men det er fortsatt slik at mange barn og unge ønsker seg et godt og relevant fysisk kulturtilbud for å oppleve fritiden som meningsfull. I undersøkelsen fra Telemarksforskning svarte over halvparten av landets kommunale kultursjefer at de de ville prioritert fritidsklubber, på spørsmål om hva kultursjefen ville prioritere dersom hen fikk frie driftsmidler. Også bibliotek, kulturskole og frivillige lag og foreninger ville blitt prioritert dersom kommunene hadde fått flere midler til kultursektoren. 

Relevans, medvirkning og tilgjengelighet viktigst

Disse signalene gir en mulighet til å se om kunst- og kulturtilbudet vi tilbyr barn og unge bør omrigges. 75 prosent av dem som sitter i kommunale ungdomsråd, mener eksempelvis at digitale kulturtilbud er mer attraktive, tilgjengelige og rimeligere enn de fysiske. Når det gjelder lavere bruk av sistnevnte, så mener flere at tilbudene er dårlig tilpasset målgruppa. «Det er ikke kult», «museer er ikke interessant», eller «de må fornye seg», er noe av det som trekkes frem. Det pekes også på at barn og unge ønsker å ha selvbestemmelse for hva de skal gjøre i en travel hverdag. Relevans, kvalitet og gode medvirkningsprosesser er viktig for å nå flere barn og unge med fysiske kulturtilbud. Dagens unge er vant til å kunne påvirke sitt oppvekstmiljø – kulturelle tilbud er en del av det.

De unge bruker TikTok på biblioteket og sender snapper fra kinoen og konsertforestillingen

Mye av dagens offentlige virkemiddelapparat – støtteordninger, forskning og andre tiltak – er rettet mot det tradisjonelle fysiske kulturtilbudet. Vi må snakke enda mer om hvordan endringer i barn og unges kulturbruk utfordrer de mer tradisjonelle forståelsene av hva kunst og kultur er.

Saken fortsetter under annonsen

Mer helhetlig, og på de unges premisser

Vi er flere aktører på kulturfeltet som jobber særlig med barn og unge og deres kulturbruk. Vi har gode rapporter, vi kjenner målgruppen, rammebetingelser og strukturene på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Nå  forsterker vi vårt samarbeid for å utveksle kunnskap og få til mer helhetstenking. Barn og unge fortjener enda flere gode og relevante møter med kunst- og kultur.

De unge er ikke opptatt av å skille mellom kulturtilbud i skolen eller på fritiden. Skillene mellom privat og offentlig, eller mellom digital og fysisk kultur er kunstig for barn og unge i dag, og eksisterer i praksis ikke. De bruker TikTok på biblioteket og sender snapper fra kinoen og konsertforestillingen. Vi tror at kulturpolitikken i enda større grad enn i dag må utforske, bygge opp under og benytte seg av mulighetene som ligger i barne- og ungdomskulturen, kanskje særlig digitaliseringen og prinsippene om interaksjon, medskaping og medvirkning.

Dette, og mer til, får du høre mer om på Kulturkammeret under Arendalsuka. For første gang går UKM, Norsk Kulturskoleråd, NOKU, Ungdom og Fritid og Kulturtanken sammen om en rekke arrangementer for å løfte tema datakultur, relevans og fremtidens kulturpolitikk for barn og unge. Og vi slutter ikke samarbeidet i Arendal, det er her vi begynner.

Ledige stillinger – kulturjobb