Hvilken kapital trenger vi i krevende tider?

­Kultur- og likestillingsministeren varsler stillstand eller kutt for kulturfeltet i kommende statsbudsjett. Tidsånden er krevende, en pandemi har satt spor og utenforskapet har økt, Europa er involvert i krig, verden varmes opp og havene er fulle av plast. Strømprisene eter seg inn på kontoene våre, og pengekapitalen har overraskende nok ikke evig vekst.

Ikke sikret evig støtte

Når utfordringene står i kø, og de økonomiske ressursene ikke vokser til himmels, blir behovet for å prioritere tydeligere. Det å gjøre kulturpolitiske prioriteringer er legitimt, det er slik demokratiet er. Det betyr også at heller ikke kulturaktører kan ta for gitt at de er sikret evig støtte. Endringer i det samfunnet kulturfeltet er en del av, kan – uavhengig av kriser – også tilsi at noen kulturaktører bør styrkes, på bekostning av andre. Dersom staten derimot prioriterer ned hele kulturfeltet til fordel for andre politikkområder er også det legitimt. Vi kan like det eller ikke. Spørsmålet er vel heller om det er særlig lurt. Et enkelt svar på det er nei.

Årsaken er også enkel: alt henger sammen med alt. Et kulturbudsjett er også et folkehelsebudsjett. En forsker ved HUNT uttalte nylig at folkehelsearbeidet trenger flere bein å stå på. Psykiske helseutfordringer, spesielt hos den yngre generasjonen, er et omfattende problem, og det å delta i fellesskap og finne mening i livet er et meget virksomt tiltak. Forskningen viser at deltagelse i kultur virker så sterkt at det rett og slett forlenger levealderen vår.

Et kulturbudsjett er også et fredsskapende budsjett, kultur styrker internasjonale relasjoner og utvider referanser. Se også til mennesker i krigssituasjoner, hvordan de bruker kultur for å styrke samhold, stolthet, og mot. Da Churchill ble bedt om å kutte i kulturbudsjettet for å styrke forsvarsbudsjettet, skal han ha svart; «then, what are we fighting for?» Om sitatet medfører riktighet strides de lærde, men poenget er uansett godt.

Et kulturbudsjett er også et innovasjonsbudsjett. Flere ulike forskningsmiljøer har definert det de kaller for «21st Century Skills», som er en kategorisering av hvilke typer kunnskap og kompetanse som vil bli viktige for det kommende århundret. Dette er kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning, kommunikasjon og samarbeid. Alt dette er grunnleggende kompetanse for aktørene i kulturfeltet.

Så hva er egentlig vår kapital, og hvordan forvalter vi den? Kultur er kapital, en kapital som gir avkastning på en rekke andre politikkområder. Men for å få avkastning må man investere. Det å investere i kultur er kanskje ikke mindre viktig nå, det er kanskje mer viktig. Alt henger nemlig sammen med alt.