Johan Høstmælingen solgte boka lenge før den var ferdigskrevet: En nasjon i sjakk

­Det passer seg ikke for en skjønnlitterær forfatter å bli for opptatt av markedet. Vi hyller idealet om forfatteren som skriver bøker om det som ligger en på hjertet, uten tanke på hvor mye boken vil selge.

Slik tenker ikke Johan Høstmælingen, en av årets suksessforfattere. Da han gav seg i kast med å skrive en krim, ble det salg og skriving om hverandre. I hans hode er markedsføring av en bok så viktig at han ikke kan vente med det til boken er kommet ut.

En standard skjønnlitterær forfatter konsentrerer seg om å få fram et best mulig manus. Markedsføringen tar forlaget seg av. For Høstmælingen er det en selvfølge at en forfatter skal delta i markedsføringen av sin egen bok. Det skulle bare mangle.

Han startet salgsarbeidet nesten et år før boken skulle lanseres og månedsvis før manuset var ferdig. Han presenterte idéen og plottet i «En nasjon i sjakk» under Litteraturfestivalen på Lillehammer i fjor. Det er i denne byen han til daglig jobber, nettopp med reklame og markedsføring.

Høstmælingen kunne fortelle at noe stort var på gang. Han jobbet med en idé verdt millioner. Det skulle bli både bok og film etter hvert. Filmrettighetene ble solgt før boken var kommet ut. Ingen beskjedenhet her i gården.

Man skal som kjent vokte seg for å selge skinnet før bjørnen er skutt. Det var nettopp det Høstmælingen gjorde – og lyktes med.

Gudbrandsdølen Dagningen skrev om bokeventyret som var i ferd med å bli virkelighet. VG hang seg på.

«Reklamehue»

Høstmælingen jobbet som et «reklamehue» med å analysere markedssegmenter og finne ut av hvordan han kunne nå ut til ulike målgrupper. Det er generelt en stor interesse for krimbøker med et fengende plot. Det var Høstmælingen overbevist om at han hadde. Men det stoppet ikke der. Han ville også spille på den store sjakkinteressen i samfunnet og sitt eget lokalmiljø.

Dette er boken for dem som er hektet på sjakk, kunne han fortelle i sjakksendingene på TV – månedsvis før boken var kommet ut. Godt gjort.

Høstmællingen la listen høyt. Det kunne blitt et riv. Han skaffet seg en fallhøyde av en annen verden. En vet aldri hva som blir resultatet når anmelderkorpset kaster seg over ei bok. Og i alle fall ikke når forfatteren selv har skrytt sin egen utgivelse opp i skyene i månedsvis før boken kom ut.

Men Høstmællingen traff planken. Han har fått en rekke gode anmeldelser. VG ga boken en sekser. Boken er trykket i et opplag på 30.000 så langt. Forlag i Danmark sto i kø for å sikre seg rettighetene. Nå jobbes det med en engelsk lansering.

Boken handler om at statsministeren blir kidnappet og plassert i et bur utenfor Stortinget med en tikkende bombe og en klokke rundt halsen som teller ned fra 24 timer. Beskjeden til politi og regjering er at de må spille sjakk om de skal redde statsministerens liv. For hver brikke de taper, må de være forberedt på at en i politiet, en politiker eller en næringslivsleder må bøte med livet.

Flere blir drept. Etter hvert kommer politiet på sporet av hvem som har planlagt hevnaksjonen og trekker i trådene.

Det er en lesverdig krim Høstmellingebn har skrevet. Fra nå av kaller vi han «Høst», for det er Johan Høst som står som forfatter. Han har ofret sitt omstendelige etternavn på markedets alter. Høst er lettere å huske, og fungerer lettere også utenfor landets grenser.

Boken kan betegnes som en samtidsaktuell krim. Den gir et innblikk i forholdet mellom politi og politikere, i sjakkens verden, hvordan mediene forsterker og forklarer spektakulære kriser og knytter det til den meningsløse 22. juli-terroren.

Produktplassering

Det gikk ikke mange ukene etter utgivelsen før det ble kjent at boken inneholdt det som kalles produktplassering. Den lokale sparebanken er nevnt to ganger og Mosetertoppen på Hafjell, der en del av handlingen utspiller seg, 18 ganger.

Høstmælingen har fått banken og Mostertoppen til å kjøpe 200 bøker. Det koster dem rundt 70.000 kroner. Verre er det ikke. Men her er det prinsipper ute og går. Slike koblinger skal det opplyses om, sier Forbrukertilsynet. Det skal det bli, sier forlaget. Skal det da stå «… banken som er nevnt på side … og side…i boken har kjøpt 200 eksemplarer»? Lenge leve flisepikkeriet.

Banken og Mosetertoppen er nøytralt beskrevet i boken. De gis igjen rosende omtale, og det som står i boken lukter det ikke PR av.

Kari Marstein i Gyldendal og forfatteren Tom Egeland sier til Klassekampen at de ikke er med på Høstmælingens produktplassering. Jan Kjærstad har ingen tro på at forfattere vil begynne med produktplassering i bøkene sine slik det skjer i filmsektoren.

Høstmælingen oppfordrer alle forfattere til å tenke og gjøre som han for å få solgt flest mulige bøker. Om noen skulle finne på å slå følge, kan de telles på en hånd. Johan Høstmælingen vil nok forbli en enslig svale i den norske forfatterflokken.