Annonse
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Synspunkt

Leseløft for leselyst

Andelen av den norske befolkningen som leser bøker holder et høyt nivå. Forleggerforeningens salgsrapporter for 2020 tyder på en vekst i alle sjangre, og vi ser en eksplosiv vekst i strømmestatistikken. Norge har veletablerte ordninger som er viktige for å skape og spre litteratur. Samtidig vet vi at det leses mindre enn før. Lesing er i endring, og tiden til lesing konkurrerer med mye annet – blant annet som følge av digitalisering og sosiale medier. Og kampen om tiden utfordrer lesetiden. 

Nedgang i lesing

SSBs mediebarometer og Leseundersøkelsen viser begge nedgang i lesing for flere aldersgrupper. PISA 2018 viser en nedgang på 15 prosentpoeng i andelen av 15-åringer som leser på fritiden. Det er urovekkende at leseferdighetene og lesemotivasjonen blant barn og unge, og spesielt gutter, viser en negativ utvikling. Tilgangen til informasjon og fremveksten av falske nyheter er eksplosiv. Dette fordrer en ny tilnærming til leserne og lesing. Forleggerforeningen støtter derfor forslaget om en nasjonal leselyststrategi, og mener denne spesielt må prioritere barn, unge og unge voksne.  

20 prosent av barn og unge strever i sin læring og utvikling, noe som tilsier behov for tidlig innsats

Lesing som instrumentell ferdighet er viktig. Litteraturen gir oss også kompetanse i å forstå hverandre, den lærer oss å forskyve perspektiv og den gir ro, konsentrasjon og fokus. Det at folk skal lese mer er en omforent ambisjon, som også understrekes i Kulturmeldingen, språkpolitikken og i bibliotekstrategien. Sett i sammenheng med språkpolitiske mål, vil en styrking av lesingen være et viktig bidrag i arbeidet for å motvirke domenetap.

– Må være helhetlig og sammenhengende

En nasjonal leselyststrategi må være helhetlig og sammenhengende, og inkludere både kultur- og utdanningssektoren. Skolene spiller en avgjørende rolle for utvikling av barn og unges leseferdigheter, men leselyst skapes også utenfor klasserom. Derfor er det viktig å se på folkebibliotekenes rolle og tilbud til barn og unge, og hvordan vi alle kan bidra aktivt i å skape motivasjon for lesing. Samtidig bør den se på hvordan skolebibliotekene og innkjøpsordningen for barne- og ungdomslitteratur kan styrkes. En kollektiv satsing må også inkludere bransjens egne aktører, og vi bidrar mer enn gjerne. 

Vi vet allerede mye om lesing,  og god leseutvikling og leselyst er godt dokumentert. Om lag 20 prosent av barn og unge strever i sin læring og utvikling, noe som tilsier behov for tidlig innsats. Samtidig er det behov for mer kunnskap og en etablering av en fast og grundig statistikk om lesing og lesevaner. Virkemidlene i en ny lesepolitikk må bygge opp under språkpolitikken, og også inkludere spesielt en satsing på nynorsk. 

Håper på samling om leseløft

Det er en direkte sammenheng mellom lesing og utvikling av språket. Det rike norske språket er viktig for hvem vi er, vår identitet som nasjon og er avgjørende for et velfungerende demokrati og en levende samfunnsdebatt. Vårt åpne, demokratiske samfunn bygger på at alle kan delta. Manglende leseferdigheter vil være begrensende for å kunne fordype seg og tilegne seg informasjon og kunnskap. Leseferdigheter og lesemotivasjon gir rom for opplevelse, refleksjon og kunnskap og er avgjørende for hvorvidt den enkelte vil lykkes og velferdssamfunnets og demokratiets utvikling. Litteraturen styrker demokratiet, ytringsfrihet, språket og kunnskapen. 

Forleggerforeningen håper et samlet Storting nå tar et leseløft for leselyst.

Annonse
Annonse
Annonse