Samfunnsutfordring uten ett svar

Om ganske nøyaktig tre måneder er det valg. Sammen skal vi bruke vår demokratiske rett til å stemme over hvem og hva som skal styre landet de neste fire årene. Litteraturpolitikk blir neppe valgkampens heteste tema, men alle politikere bør være spesielt opptatt av synkende lesertall og hvordan vi skal løse den store lesegåten. Det er en samfunnsutfordring som ikke har ett svar, men som krever langsiktig jobbing fra oss alle sammen.

Lesende folk

Vi er et lesende folk, og bransjestatistikken for 2020 viser at vi både liker og kjøper norsk litteratur. Det er endringer som tyder på at lyttelysten øker, men vi er fortsatt glade i de fysiske bøkene. Det er bra. Samtidig vet vi at barn og unges leselyst og leseferdigheter er synkende. Det er bekymringsfullt, og bør uroe enhver fremtidig stortingsrepresentant. Halvparten av norsk ungdom leser nå bare fordi de må, ikke fordi de har lyst. Halvparten av det de leser er på engelsk, og mer enn et helt årskull gutter leste ikke en eneste bok i hele fjor.

Unge har også blitt dårligere til å lese, ifølge blant annet PISA-undersøkelsen. Hva skyldes dette? Antagelig veldig mye, men vi kan ikke lenger lukke øynene. Løsningen ligger både i politisk handling og at vi alle, som voksne rundt barn, gir gode tidlige leseopplevelser. Vi som litteraturbransje har også en jobb å gjøre. Vi må alle brette opp ermene i et realt leseløft.

Skal Norge fortsatt ha et lesende folk, må noe gjøres. Leselyst får du om du kan lese, og lesing lærer du om du trener på det. Lesing er også avgjørende for å lære seg alt annet: å forstå fortiden, leve i nåtiden og skape framtiden. Derfor har et samlet språk- og litteraturfelt tatt initiativ for politikere til et løft for litteratur og lesing, i fem punkter for kunnskaps- og kulturpolitikken.

Rikt mangfold

Vi er heldige i Norge som har et rikt mangfold av norsk litteratur, slik at vi alle har historier å kjenne oss igjen i og interessere oss for. Det finnes i utgangspunktet litteratur for oss alle, både fordi vi har bredde og kvalitet i utgivelser og et stort mangfold av forfatterstemmer. Det har vi, blant annet fordi vi har en verktøykasse med gode vilkår for å skape og spre litteratur. Slik bør det fortsette å være også fremover, og flere av disse bør styrkes.

Alle partiene har nå hatt sine landsmøter og vedtatt politikk for de neste fire årene. En del av dette omfatter litteraturpolitikk. Blir det en rødgrønn regjering blir det høyst sannsynlig en boklov, da flertallet av partiene har programfestet dette. Blir det en borgerlig regjering er det noe mer usikkert. Her er partiene både noe mer utydelige, men i nåværende regjeringsplattform står det at fastprisordningen skal bevares, samtidig som konkurransen i bokmarkedet skal styrkes. Dette utredes nå, og skal ferdigstilles i november.

Selv om reguleringer i litteraturbransjen ikke blir valgkampens kioskvelter, handler dette om større samfunnsutfordringer som lesing og det norske språket. Og mens vi tenker oss om gjennom sommeren bør vi alle lese minst en bok, for oss selv og noen vi er glade i.