Annonse
Illustrasjon av jente som sitter ute og leser bok. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Synspunkt

Hva skjer med litteraturpolitikken?

Behovet for å utvikle litteraturpolitikken er svært tydelig. Vi vet fra PISA-forskningen at norske ungdommer lesere dårligere enn før, vi vet at de leser mindre enn før og at de leser mindre på norsk. I Ipsos' barne- og ungdomsundersøkelse svarer også så mange som 35 prosent av norske tenåringsgutter at de ikke leste en eneste bok i hele 2020.  

Forleggerforeningen har satt lesing på dagsorden gjennom lesehelt-stafetten, der kjente offentlige personer peker på hvor viktig det er at alle har en lesehelt. Temaet ble også debattert bredt under Arendalsuka av blant andre Camilla Stoltenberg og Torbjørn Røe-Isaksen.  

Felles opprop

I tillegg samlet 16 litteratur- og språkorganisasjoner seg før sommeren i et felles opprop om lese- og litteraturpolitikk. Lesing bør bli den viktigste saken i valgkampen, foreslo vi sammen, og bad politikerne løfte innkjøpsordningene for litteratur, opprette flere arbeidsstipend for forfattere, satse på litteraturformidling, gi minoritetsspråk egne tiltak, og sist, men ikke minst systematisk samle inn og bearbeide statistikk og forskning på lesefeltet.  

At norsk språk er under press, og særlig i akademia, som har et særskilt lovpålagt ansvar for å ta vare på fagspråket, og på mange måter er premissleverandør for andre språkområder i samfunnet, ble også løftet opp før valget, her stod Forleggerforeningen sammen med fem andre språkaktører sammen om å be universitetene skjerpe seg.  

Selv om de rødgrønne politikerne våren 2019 varslet at de vil gjeninnføre kulturløftet, fikk dette allikevel lite oppmerksomhet under valgkampen

Men lesing og språk ble ikke valgkamptema. Som Frank Rossavik i Aftenposten kommenterte en uke før valget, sier politikerne nesten ingenting om kultur i valgkampen. Temaet oppleves heller ikke som viktig når velgerne spørres i valgundersøkelser. Så selv om de rødgrønne politikerne Trettebergstuen (Ap), Sem-Jacobsen (Sp) og Øvstegård (SV) våren 2019 varslet at de vil gjeninnføre kulturløftet, fikk dette allikevel lite oppmerksomhet under valgkampen. 

Lesegaranti

Denne uken ble det avklart at SV ikke går inn i en ny rødgrønn regjering. Det betyr at Arbeiderpartiet og Senterpartiets politikk skal danne grunnlaget for regjeringsplattformen. De to partiene er enige om å styrke litteraturformidling og styrke innkjøpsordningene, der Kulturrådet altså kjøper inn norske bokutgivelser og sender bøkene ut til alle folkebibliotekene. Arbeiderpartiet vil stimulere unges leselyst, innføre lesegaranti i skolen, videreutvikle meråpne bibliotek som en aktiv møteplass, sikre alle elever fortsatt tilgang til skolebibliotek, og inkludere skolebibliotekarer i det pedagogiske arbeidet. Senterpartiet vil også styrke bibliotekene, og sette av mer til innkjøp av sakprosa og til skolebibliotek og til å oversette populære barnebøker til nynorsk, samisk og kvensk.  

Støre har signalisert at hans nye regjering skal gå først til SV i Stortinget, et parti som også har programfestet et ambisiøst løfte om et fireårig nasjonalt bibliotekløft. 

Forleggerforeningen mener en ny regjeringsplattform trenger seks konkrete tiltak for språk og litteratur. Vi trenger: 

  • en litteraturlov som sikrer fastprisen og like spilleregler i det norske markedet,  

  • et leseløft som sikrer leselyst og økte leseferdigheter 

  • et bibliotekløft som gir mer litteratur der folk bor

  • et læremiddelløft som sikrer reell valgfrihet for lærere og elever

  • et språkløft for norsk fagspråk

  • systematisert kunnskap om språk, litteratur og lesing

Dette vil bidra til bredde, mangfold og kvalitet i vårt lille, men rike språkmarked, og sikre at forfattere og forlag i fellesskap kan gi leserne historiene som ikke er skrevet og kapitlene som ikke er lest enda. 

Annonse
Annonse
Annonse