MusikkPlot
Vil løfte frem de navnløse kvinnene bak folkevisene til Grieg
Kvinnene sang lokkene, slåttene, bånsullene, slåttestevene og visene som inspirerte Edvard Grieg til «Opus 66» – men forble navnløse.
Det vil Unni Løvlid, Anne Hytta og Ingfrid Breie Nyhus rette opp med sin nye utgivelse «Unamna». De tok utgangspunkt i materialet Grieg hentet fra ulike folkesangere, og som ligger bak «Opus 66» , og ønsket å løfte frem de navnløse kvinnene.
Som har vært like viktige tradisjonsbærere som instrumentalistene. Men med ett unntak, Gjendine, er ikke navnene deres bevart eller videreført, og vi vet ifølge omtalen fra Simax Classics ingenting om dem.
Det var da Edvard Grieg, Frants Beyer og Julius Röngten ferierte i norske bygder og fjell at de plukket opp sanger de tok med seg hjem – og inn i sin musikk. De lærte sanger av kvinner som arbeidet på turisthyttene i Jotunheimen og andre steder de besøkte om sommeren. I dag er det vanskelig å spore opp hvem disse kvinnene var. Men hadde ikke musikken blitt notert, hadde sangene kanskje vært glemt i dag.
De tre folkemusikerne er nysgjerrige på hvem kvinnene bak folkevisene kan ha vært, og hva sangen kan romme av uttrykksmuligheter.
Unni Løvlid står for vokal, Anne Hytta spiller hardingfele og Ingfrid Breie Nyhus flygel og harmonium på «Unamna».
