MusikkPlot

Picidae slipper varmende høstlåt

Deres nye singel «Crystal Rosa» er som en defragmentert poplåt med en beat, synthbass og gitar, mens vokalen og trompeten trekker uttrykket mer i retning av jazzens verden.

Publisert Sist oppdatert

­18. november slipper duoen singelen «Crystal Rosa».

Picidae har eksistert siden 2005, da Tara Øverland og Eirik Dørsdal møtte hverandre på konservatoriet i Kristiansand. Sammen ga de ut sitt første, og kritikerroste album, «It’s Another World» i 2016. Deretter har duoen bodd i forskjellige byer og land, noe som gjorde at prosjektet ble liggende litt på is. Men for to år siden, midt i korona-tiden, flyttet Tara tilbake til Kristiansand og duoen befant seg plutselig i samme landsdel igjen. Da bestemte de seg for å puste nytt liv i Picidae.

– Hele verden har jo vært gjennom en ganske tøff tid de siste par årene, og på noen måter føles det som om livet stoppet litt opp. Samtidig har det skjedd ganske store ting i livene våre de siste årene, med både familieforøkelser og flytting fra den ene kanten av Norge til den andre. Vi har også skapt ny musikk på hver vår kant òg, og nå sammen, så livet har jo gått videre. Så denne låta handler vel på en måte om en ny start. Vi ser i hvert fall på denne utgivelsen som en slags gjenfødelse etter pandemien, forklarer Eirik Dørsdal.

Tittelen på singelen er et spill på det legendariske kultbandet Pixies’ platetittel «Surfer Rosa», og er en hyllest til dette bandet som preget mye av vokalisten Taras ungdomstid.

– Det er nok vanskelig å høre noen direkte musikalske referanser til Pixies i låta, men i teksten vil du nok både kjenne igjen tittelen på plata deres «Surfer Rosa», og den kjente tekstlinjen fra «Break my body» som i min versjon ble omskrevet til det motsatte: «Break my bones, hold my body», forteller Tara Øverland.

– Teksten handler rett og slett om et skjelett. I løpet av sangen renner det en foss fra hodet på det og ned til tærne, samtidig som grønne planter vokser og snor seg gjennom knoklene, forteller Eirik Dørsdal.

– Akkurat det med fossen kommer egentlig fra noe min far brukte å få meg til å gjøre da jeg var yngre. Hvis jeg hadde vondt et sted ba han meg se for meg at det rant krystallklart vann gjennom kroppen og skylte bort alt som var vondt. I sangen gjør vannet skjelettet om til krystall, utdyper Tara før hun fortsetter:

– Jeg og sønnen min på syv år har også snakket en god del om hva som skjer med oss etter at vi dør, og hvordan kroppen blir til jord og næring for blomster og trær. Så den delen med plantene henter nok mest inspirasjon fra det. Jeg er også utrolig fascinert at humleplantens evne til å krype og sno seg rundt ting. Fatter ikke helt hvordan det er mulig! Kort sagt har vi latt oss inspirere av så mangt under pandemiens nedstenging, avslutter Tara Øverland.

Powered by Labrador CMS