MusikkPlot

Ingrid Helene Håvik vil ikke være soloartist, selv om hun liker å skrive sangene alene.

Ingrid Helene Håvik om Highasakite: – I en heldig situasjon som har fått være aktuelle så lenge

Publisert Sist oppdatert

– Det er sårt å få kritikk, men det er mer sårt for følelsene mine enn det er farlig for levebrødet mitt.

Ingrid Helene Håvik i Highasakite har akkurat svart på hvordan det er å slippe løs ny plate, over et tiår, tre Spellemannpriser og fem studioalbum ut i karrieren. Og er bånn ærlig og sier rett ut at det ikke lenger er like nervepirrende å slippe plate.

– Dette er vårt sjette album og det kan bli litt plankekjøring. For det har gått bra med hvert eneste album: Vi har fått låter på radioen, greie anmeldelser – noen bedre enn andre, men aldri fullstendig slakt. Vi vet vi har månedlige lyttere, at sangene vil streame greit og at det kommer folk på konsertene. Vi er i en heldig situasjon som har fått være aktuelle så lenge. Vi skal ikke ta det for gitt, men ting føles som de har falt på plass, sier Ingrid Helene Håvik på sin rettfremme måte.

Derfor føler hun heller ikke på dette med nye navn som puster henne i nakken.

– De har ikke fått etablert seg, slik jeg har vært så heldig å få gjøre. Å vite at vi har lyttere har stor verdi, sier Highasakite-sjefen, som sier spenningen for henne ligger i å slippe den første singelen fra en ny plate – og se om fansen godtar det nye soundet.

– Det føler jeg folk allerede at de har gjort. Da tenker jeg det går bra. Det er ikke slik at alt preller av på meg, tvert imot – jeg blir kjempelei meg om noen gjør narr av sangene mine. Men jeg slipper å være redd for at det skal ødelegge karrieren, sier hun til NTB.

Tobarnsmor

Hun byr på seg selv, bokstavelig talt, på «Mother», som er tittelen på Highasakites sjette album. Med albumkunst som viser hennes gravide kropp – hun ble nylig mor for andre gang. Men Håvik har tidligere uttalt hva ordet «Mother» vekker av assosiasjoner hos henne:

– I denne sammenhengen symboliserer det styrke, nådeløshet, hunnen som spiser hannen etter parring (som hos tarantellen), moderskipet hvor alt springer ut ifra, og selve fundamentet og grunnmuren. Hun er både ødeleggeren og skaperen. Det er hva «Mother» betyr for meg.

Låtskrivingen foregår på arbeidsrommet. Der starter Highasakite-sangene store lydunivers. Det siste året har Ingrid Helene Håvik brukt et midibrett – et lite minipiano hun bruker til å programmere synther. Når hun setter seg ned, er det gjerne mye hun har med seg som hun har lyst til å sjekke ut.

– Har du ikke nok inspirasjon må du jobbe deg frem til noe, sier Håvik, som har kalt arbeidet med de nye sangene «et lys i mørket og et fast holdepunkt» i koronatiden.

Kreativ i kontortid

Hun har null problemer med å være kreativ i en kontortid. Tvert imot.

– Da barnehagen var stengt, delte vi dagen opp i to. Jeg jobbet halve dagen og mannen min den andre. Frem til da må jeg ha produsert noe. Jeg vil absolutt si at det er det beste. For min del har jeg ingen romantisk drøm om at jeg skal sitte og drikke rødvin og føle meg frem til noen sanger på nattestid. Det er sikkert mange som lever den myten, men det er ikke nødvendigvis det beste produktet du klarer å skape utav det. Man trenger ikke gå rundt og flagre, man kan være et arbeidsjern.

Ingrid Helene Håvik står alene oppført som opphaver både på tekst og melodi på de ti sangene på den nye platen. Hun sier hun ikke kan skrive låter sammen med noen; at kollektivtanken er ikke noe for henne.

– Det kjekkeste er å sitte alene og lage dem! Jeg skriver låtene alene, og med ideer til hva slags synther det skal være, hvilke lyder og hvilket trommemønster. Andre er bare enkle akkorder fordi jeg ikke har evnen til å produsere det selv før vi er i studio.

Likevel føler hun ikke at hun er alene om sangene.

– Jeg sender dem alltid rett til Trond, og så går de gjennom et filter hos ham.

– Min musikalske oppvekst

Trond Bersu er altså Highasakites andre originalmedlem. Han og Håvik møttes som jazzstudenter i Trondheim for 14 år siden, og hun kaller samarbeidet med ham for «et langt, godt forhold». For selv om Highasakite ofte fremstår som Håviks skapning, er hun veldig klar på én ting: At hun ikke vil være soloartist.

– Jeg har ikke lyst til å være alene. Jeg har ikke lyst til å gå på Spellemannprisen alene, eller sitte i studio med innleide folk. Jeg har lyst til å ha med folk jeg alltid har jobbet med. Trond har vært min musikalske oppvekst. Han er ekstremt viktig for at ting låter som de låter, han er alfa og omega for Highasakite-sounden. De to vi har med oss er ansatt i selskapet, og er med i bandet selv om det er jeg og Trond som fronter det.

Bersu har produsert den nye platen sammen med Kristoffer Bonsaksen i bandets eget studio, og sier han følte det var på høy tid å snu ting på hodet og dyrke ytterpunktene i Highasakite mer:

– Jeg er utrolig glad for at vi ikke har gjort noen kompromisser, heller bare kjørt på enda lenger ut i den retningen vi hadde lyst til. Vi hadde ikke lyst til å tilpasse oss et format som gjerne forventes i dagens mer strømlinjeformede popmusikk, men virkelig følge visjonen vi hadde gjennom hele prosessen.

Lover teatralsk liveshow

Snart venter en turné med det som loves å bli storslått og som det har tatt to år å utvikle. Highasakite ønsker ifølge omtalen å «bringe det teatralske tilbake i et popshow med tre akter», og Håvik utdyper:

– Vi ville bygge det ut på en annen måte enn at det bare er «vi må ha mer pyro»!

Det ble en del av utfordringen som Ingrid Helene Håvik følte at hun trengte ved denne korsveien, og der hun så mot andre artister, teaterstykker og danseforestillinger.

Nå venter et knippe konserter både i Norge, Storbritannia og kontinentet på Highasakite utover våren, før det blir festivaler som Neon, Fornebu og Skral til sommeren – avsluttet med en konsert på Bergenhus i august.

Powered by Labrador CMS