MusikkPlot

Dutty Dior: – Det er den beste måten å fortelle hvem jeg er på

Dutty Dior fant inspirasjon i et mausoleum – og spilte inn elleve av låtene sine i egen versjon der. – Det virker mer ekte, sier han om sangenes nedstrippede drakt, spilt inn inne i mørket.

Publisert Sist oppdatert

Dutty Dior er født på Bjørndal på Oslos østkant og flyttet til Jessheim i oppveksten. Mange kjenner ham fra den P3 Gull-vinnende duetten med Isah, «Hallo». Nå sitter han alene i solen utenfor Emanuel Vigelands museum på hovedstadens beste vestkant på Slemdal.

– Jeg hadde bare hørt om broren Gustav med Frognerparken og alt det der. Men etter å ha sett mausoleet er jeg større fan av Emanuel. Kunsten hans er så kul, sier Dutty Dior om det som skjuler seg bak den lave jerndøren. Den leder inn til et dramatisk, mørkt, hvelvet rom fullstendig dekket av freskene som utgjør ett verk: «Vita», der den særegne kunstneren «beskriver i dramatiske – og sterkt erotiske – scener menneskets liv fra unnfangelse til død», ifølge omtalen.

Opphavsmannens aske hviler i en urne over døren i rommet som Dutty Dior inntok sammen med laget sitt for å spille inn låtene på en konsertfilm som også kan deles i musikkvideoer for hver låt. Det var Dutty Diors manager Philip Ruud i SDKT som kom med ideen. Dutty Dior bet på og smiler skjevt:

– Å gjøre liveversjoner fra et mausoleum er sært, men jeg er sær. Humøret der passet meg.

Mindre ensomt

Musikken betyr alt for Dutty Dior, som sier til NTB:

– Det er den beste måten å fortelle hvem jeg er på. Jeg er en vanlig kar som liker å synge. Til tider er det mørkt, ja, men det er også håpefullt.

Rundt ham på plenen passer en annen manager på hundevalpen Nova, en fransk bulldogg som er Dutty Diors nye øyensten etter en koronatid der han brukte mye tid alene. Så heter det også hans kommende album, ute denne uken, «Det er mindre ensomt alene».

– Jeg liker å være for meg selv. Jeg har en storesøster som prøver å få meg mer ut.

Derfor er dyr bra å omgi seg med, mener Dutty Dior – som også vil noe mer med låtene han slipper:

– Mange yngre kan relatere seg til musikken min eller meg som person. Det er derfor jeg gjør dette, for at kidsa ikke skal føle seg alene. Da jeg vokste opp, følte jeg at det var noe galt med meg, sier han om oppveksten han selv kaller «litt turbulent».

Uten damer og biler

– Da jeg vokste opp ble man stemplet. Når du blir eldre skjønner du at det er systemet som er feil. Jeg tror mange unge kan kjenne seg igjen i det å være en misfit, sier Dutty Dior, som sier han er «så ærlig som han kan» i låttekstene sine.

Foto «Det er mindre ensomt alene» heter det nye albumet til Dutty Dior. Selv er han blitt hundeeier til lille Nova, en fransk bulldogg, som fulgte med på intervjuet ved Emanuel Vigelands mausoleum. Foto: Gitte Johannessen / NTB

– Opplevelser som enten er mine egne eller en kompis sine, men som jeg får til å høres ut som mitt problem. Men uten at jeg synes synd på meg selv, for det gjør jeg ikke. Jeg snakker om menneskelighet, og om kjærlighetssorg. Det er ting som mange kan kjenne seg igjen i. Jeg tror det at disse akustiske versjonene vil gjøre dem mer gjenkjennelige, sier Dutty Dior om konsertfilmen fra mausoleet som slippes på nett samtidig som det nye albumet utkommer.

Filmen ble spilt inn på en dag. Han og teamet rigget seg til inne i mausoleumsrommet, som har rommet flere konserter og innspillinger, blant annet med Kristoffer Lo. Dutty Dior skryter av lydteknikerne sine, som han kaller magikere for innsatsen i det svært så klangrike hvelvet.

– Mens musikkvideoer er stort i USA, med voldsomme visningstall, har det ikke helt nådd opp her i Norge. Vi tenkte det kunne vært kult å lage en kortfilm der jeg bare synger, uten masse damer og biler! Den kan vi dele opp i videoer for de enkelte sangene, 11 totalt, og som blir annerledes enn i studioversjonene.

Første møte

P3 Gull, flerfoldige Spellemann-nominasjoner og listetopplåt: Hvordan havnet Dutty Dior egentlig i musikkbransjen?

– Jeg var lei av Jessheim og begynte med musikk. Stakk av til en folkehøyskole i Trondheim fordi jeg hadde lest at de skulle på skoletur til Los Angeles, ler han – og legger til at han rakk klasseturen før han ble kastet ut av skolen.

Foto Dutty Dior har spilt inn 11 av låtene sine i Emanuel Vigelands mausoleum i Oslo, der kunstnerens aske også står over den lave døren i en urne. Foto: Gitte Johannessen / NTB

– Jeg var problembarn, men nå er jeg snill, smiler Dutty Dior, som etterpå dro til Oslo, bodde hos kompiser og sov på sofaene deres. Via venners venner møtte han Philip Ruud, som nå altså er manageren.

– Jeg møtte ham i en park, jeg hadde fire-fem demoinnspillinger på mobilen min, sanger som ikke var ute noe sted. To uker senere fikset han meg min første gig! I denne bransjen er det så mange som snakker om alt de skal fikse for deg, det var jeg vant til, men få leverer. Så jeg har holdt meg rundt ham siden!

Mye live fremover

Overraskende nok for en som selv skriver på norsk, hører Dutty Dior i dag lite på både norsk og rap. For et par år siden fortalte han Klassekampen om hvor viktig Travis Scott, tidlig Young Thug og Kid Cudi var for ham i unge år. Så hva inspirerer ham i dag?

– Før hørte jeg masse på Billie Holiday. Da skjønte jeg at man ikke trenger å rime så lenge leveransen er bra. Jeg er veldig fokusert på låtlyrikk nå. Det er ganske viktig, i hvert fall i Norge. Ellers er visuell inspirasjon, som filmer, viktig for meg. Rap hører jeg ikke på nå – derimot på bedroom pop. Som Clairo, som har en sykt chill stemme.

Nå venter en festivalsommer på Dutty Dior, som skal ut på tur med Isah. De gjør konserter sammen, der den ene åpner, den andre følger og så avslutter de sammen – ikke helt uventet med blant annet «Hallo». Dutty Dior snakker om overraskelsen det alltid er for ham når folk synger med på låter han har vært med på å skrive.

– Jeg tenker masse på det. Her kommer folk for å høre meg spille. Allsang er sinnssykt, når et helt hav synger sangen min. Det er det siste jeg forventet.

Og til høsten venter en klubbturné til 11 norske byer – alle de store og noen små – i kjølvannet av «Det er mindre ensomt alene»-utgivelsen.

Powered by Labrador CMS