Én ting motiverer Sigrid og Gabrielle mer enn noe annet

Det ble en åpen og underholdende samtale om hvordan de lager og skriver musikk, om hva som inspirerer og motiverer dem, om hvordan de får ideer og om hva de synes er vanskelig.

For unge og/eller uerfarne låtskrivere var det nok godt å høre at også de to svært suksessfulle artistene sliter med selvtilliten iblant. Omtrent samtlige spørsmål fra salen ble besvart av en av dem med godt spørsmål, jeg synes også det er sykt vanskelig.

To av landets største

Siden Gabrielle for alvor slo gjennom med debutsingelen «Ring meg» i 2011, har hun etablert seg som en av de aller fremste artistene på den norske musikkscenen. Hun har spilt for fulle hus og på de største festivalscenene landet rundt. I september 2019 slapp hun albumet «Snart, Gabby», som var et ambisiøst prosjekt som tok henne i en litt ny retning. Albumet fikk svært god kritikk, og det sørget også for tre Spellemannpriser.

Sigrids debut-EP-en «Don’t Kill My Vibe sørget ikke bare for en enorm popularitet i Norge, men også i utlandet – Sigrid vant BBC Sound Of 2018 og spilte blant annet på Glastonbury foran 30 000 publikummere. Debutalbumet «Sucker Punch» herjet dessuten de britiske listene, og konserten hennes på Reading i august i år fikk toppkarakter av NME, som kalte den en «arena-ready pop masterclass.»

«Trøkk» for selvtilliten

Men selv om de har hatt enorm suksess, begge to, kommer det tydelig frem at også de sliter med en del når det kommer til låtskriving og det å være artist.

De synes også det er vanskelig å svare på hva de er mest stolt av i musikkarrieren så langt.

– Det må kanskje være en jevn progresjon. Jeg er vel stolt av å ha holdt det gående såpass lenge, stolt av menneskene jeg jobber med. Ja, stolt av det å ha holdt på i ti år, sier Gabrielle.

Sigrid er enig i at det er et vanskelig spørsmål å svare på, og hun også bruker litt tid på å tenke på det før hun svarer. Hun sier hun også er stolt av «hele greia», alt hun har vært gjennom – spesielt de siste par årene med alle de utfordringene alle artister har møtt på.

– De to siste årene har vært en «trøkk» for bransjen og for selvtilliten, inkludert meg selv. Og ellers har det vært en vaskemaskin og tørketrommel – kombivask – de siste fire årene ...

– Men å tørre å stå på mitt og tørre å høre på andres innspill når det er så personlig, er jeg kanskje mest stolt av. Og også stolt av å ha så mange flinke og ressurssterke folk rundt meg.

Motiveres av sinne

De har begge vært artister i noen år nå, men Sigrid forteller t hun fortsatt for eksempel synes det er vanskelig å skille mellom hva som skal klassifiseres som arrangering og produksjon når hun er i studio.

Og de er overrasket over hverandre, over hvordan den andre klarer å skrive melodi og ikke tekst først, og omvendt.

– Men får du ikke panic av å ha en kul melodi, og så måtte finne ord til den? spør Gabrielle.

– Jeg får mer panic av å måtte skrive et dikt, liksom. Å ikke ha melodi å skrive til, svarer Sigrid.

Når samtalen går over til inspirasjon og motivasjon, innrømmer begge at det spesielt er én ting som ofte gjør dem mest kreative.

– Det er synd å si det, men det er sinne og frustrasjon, sier Sigrid, og legger til:

– Det er jo litt dumt, men det er ofte negative følelser som gjør meg mest kreativ. Jeg tenker da at jeg må i studio og gjøre noe produktivt. Jeg er jo heldig som kan gjøre det, som kan få noe positivt ut av noe negativt.

– Det er de tingene der for meg også, ja, sier Gabrielle.

– Jeg har skrevet mye på rock bottom. Det høres kanskje litt dramatisk ut å si det, men ja. Men det er fint, som du sier, å kunne lage et maleri av noe som føles sort, sier hun videre.

De er begge enige om at man ikke må ha det dårlig for å skrive bra, og at det ikke er det som gjør at man får til å skrive. Det ligger der fra før.

Gabrielle forteller at hun gikk gjennom mailkorrespondanse fra 2010 for ikke så lenge siden, der hun prøvde å nå ut med musikken sin ved selge inn seg selv og en låt.

– Der skrev jeg sånt som at «dette er faktisk det aller beste dere kommer til å høre i år». Det var helt skamløs selvpromotering. Og jeg fikk «nei» av alle. Men da jeg fikk «nei», ble jeg faktisk skikkelig motivert.

– Hvilken låt var det? spør Sigrid.

– Sikkert «Ring meg».

– Nei, herregud.

Hitlåten (og albumtittelen) som ble til etter et Google-søk

Begge forteller også at det hender de blir inspirert av andres erfaringer, eller av bøker, filmer, eller lignende.

– En låt jeg har skrevet som kommer ut nå snart er kun basert på en film jeg har sett, forteller Gabrielle.

– Så det er absolutt sånn innimellom. Men det er ellers mye personlig gjerne.

Sigrid forteller at låt- og albumtittelen «Sucker Punch» var noe som dukket opp mens hun satt og googlet – og dette skjedde lenge før hun faktisk fikk brukt det.

– Dere vet, når man bare sitter og googler og får opp masse forskjellig ... Så bare dukket det opp, «sucker punch», og jeg synes det var kult.

Men det var ikke før hun møtte Martin Sjølie og Emily Warren at det kom til sin rett, forteller hun.

– Det var ingen andre som hadde «kicket» på det på samme måte før.

– Det er sårt fortsatt

På spørsmål om hvordan de reagerer hvis en produsent ikke liker det de har laget, forteller Gabrielle at hun faktisk har flere demoer hjemme som hun føler har potensial, men hvor hun ikke har møtt noen som har likt det ordentlig.

– Man greier jo å lese rommet ganske kjapt. Jeg synes det er sårt fortsatt om det jeg viser frem ikke blir likt, sier Gabrielle, og legger til:

– Men jeg har låter jeg har trumfet gjennom, også.

– Jeg har en låt som har gjort det ganske bra som jeg måtte trumfe gjennom, forteller Sigrid.

Hvilken låt var det?

– Nei, det kan jeg ikke si, ler hun, og legger til:

– Men det hender jo at man tar feil selv også. Man må alltid være åpen for det.

Hvis dere er usikre på en låt, hvem går dere til da?

– Familien, sier Sigrid.

– Da får jeg høre det.

– Det er ikke alltid jeg går til noen, faktisk. Hvis jeg liker noe, vil jeg ikke la det bli forurenset av hva andre synes, ler Gabrielle.

– Jeg tar det nok ikke alltid så bra. Noen ganger føler jeg meg sterk til å gå til andre – noen ganger ikke. Det er ikke alltid man tør å få tilbakemeldinger. Er jeg sikker på at jeg vil slippe noe, lar jeg det ofte være.

– Jeg gikk faktisk mange måneder med det vi skal slippe etter hvert nå uten å vise det til noen, forteller Sigrid.

I fjor var Sigrid i Los Angeles for å jobbe med oppfølgeren til debutalbumet, og hun har sluppet to nye singler, «Mirror» og «Burning Bridges», hittil i år. Gabrielle har de siste månedene sluppet låter som «det urolige hjertet», «Neil Young» og «kan du love å vente» – hvorav alle har blitt listet på NRK P3.