– Nå er grensen nådd

Det er spesielt to ting bransjen er opptatt av før pressekonferansen om koronatiltak.

Det er fire uker siden de siste koronatiltakene ble innført. De inkluderte skjenkestopp og strenge maksgrenser på arrangementer. Dette har gått hardt ut over kulturlivet.

Tiltakene varer til og med 14. januar, altså ut morgendagen. I kveld klokken 19 er det varslet ny pressekonferanse om tiltak.

I forkant av denne har en rekke organisasjoner i kultur- og utelivsbransjen gått sammen om et brev, der de stiller to krav til myndighetene:

Det ene er: Innfør koronapass.

Det andre er: Hvis antallsbegrensinger fortsatt er nødvendig, må de tilpasses størrelsen på lokalet.

Krever en endring

Både Creo og Norske konsertarrangører er blant dem som står bak brevet.

– Aktørene i kulturlivet har vært ekstremt lojale med tanke på myndighetenes stadig skiftende smitteverntiltak i 22 måneder. Nå er grensen nådd. Vi opplever ikke lenger tiltakene som forholdsmessige og krever en endring, sier Tone Østerdal i NKA.

– Det å ta i bruk koronasertifikat for å lette på andre tiltak er en nøkkel her. Og vi vet at det er samfunnsmessige betenkeligheter knyttet til innføringen av koronasertifikat, men i diskusjonene rundt dette må man tørre å ta se hele bredden i situasjonen. Hvorfor skal en persons rett til ikke å ta vaksinen telle mer enn kunstnere og kulturarbeideres rettighet til å utøve yrket sitt? Det er i praksis slik dette er i dag, og det kan vi ikke lenger finne oss i.

Hva er det viktigste som må skje, eller endres, etter din mening?

– Nå må skjenkeforbudet fjernes og koronasertifikat innføres. Dersom det vurderes som nødvendig med fortsatte antallsbegrensinger forventer vi at regjeringen innfører en skalerbar modell, hvor det er størrelsen på kulturarenaenes publikumsarealer som avgjør hvor mange besøkende de ulike arrangørene kan ha – ikke et flatt antall, etter modellen «tenk på et tall», slik regjeringen praktiserer i dag.

Hans Ole Rian i Creo viser også til brevet organisasjonene har sendt regjeringen, der de to hovedpoengene nevnt ovenfor står.

Ellers forventer han at kompensasjonsordningene blir forlenget, minst til sommeren.

– Og jeg forventer at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere blir forbedret nå, og at satsen øker til minst 80% opp til 3G. Dette er tilsvarende dagpengeordningen, sier han.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor de selvstendig næringsdrivende skal behandles dårligere enn de som går på dagpenger. Eneste forskjellen mellom disse gruppene er at noen jobber i bransjer der det er mulig å være fast ansatt, men andre jobber i bransjer der dette er umulig eller vanskelig. Når det er sagt; vi mener at mange av de selsvtendig næringsdrivende egentlig burde vært fast eller midlertidig ansatt, noe vi også arbeider aktivt for.

Mener vi må lære oss å leve med korona

Daglig leder ved Parkteatret, Dan-Michael Danino, mener man må jobbe mer med det han omtaler som selve problemet.

– Vi mener at vi må lære oss å leve med covid-19. Vi kan ikke lenger stenge ned hele eller deler av landet straks man får økt smitte. Da må man jobbe overgripende og strukturelt med det som er selve problemet; sykehuskapasiteten. Vi mener at man bør opphøre skjenkestoppen og innføre koronapass på arrangementer, da det er sterke bevis for at fullvaksinerte får et mildere smitteforløp med omikron-varianten, sier han.

Han sier at dagens tiltak har en tosidighet ved seg;

1. Dersom helsemyndigheter mener og kan begrunne at eksempelvis skjenkestopp her en god effekt, så innretter vi oss etter pålegg fra myndighetene, såfremt vi kompenseres skikkelig, og mye bedre enn i dag.

2. Dersom man ikke har gode nok begrunnelser, så må tiltakene oppheves.

«Ulogisk og totalt uforståelig»

Hege Strand er daglig leder i Trondheim Lyd og nestleder i Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon. For sceneteknisk produksjon har pandemien hatt store følger. En undersøkelse de gjennomførte i fjor viste at nesten 20 prosent av deres fast ansatte medlemmer hadde sluttet siden starten av pandemien, altså hver femte ansatt.

Hun mener dagens tiltak med maks 50 sittende gjester, alternativt kun 20 gjester stående, er helt ulogisk og totalt uforståelig.

– 50 og 20 er kun tall en «smart» byråkrat har funnet på og er på ingen måte forankret i kunnskapsbaserte evidenser. Hadde det vært det så hadde maksantallet for lille Lokal scene og enorme Trondheim Spektrum vært differensiert utifra volum.

Når det gjelder forventninger til nye tiltaker, tror hun restaurantbransjen får mulighet til å skjenke igjen, «dog kun frem til et angitt tidspunkt på kvelden».

– Det vil jo hjelpe restauranter og kanskje barer, mens nattklubber nok må fortsatt holde stengt. Bransjen har gjort en formidabel jobb for å fremme sitt syn, og jeg tror de nå får «lønn for strevet».

– Når det gjelder kultur- og eventbransjen så er jeg ikke like optimistisk. 1-meteren blir garantert opprettholdt, og det begrenser jo de fleste av oss i disse bransjene. Men forhåpentligvis åpner de opp for et høyere makstak på antall gjester og en differensiering i forhold til volum på lokalene. Det siste er jeg dessverre ikke overbevist om.

Hun mener det er viktig at regjeringen nå får frem hvorfor de gjør de valgene de gjør.

– Det er nå tvingende nødvendig, både for tillitten til myndighetene og for etterlevelsen fra befolkningen, at de faktisk viser at de vurderer og balanserer de samfunnsøkonomiske, de menneskelige og de helsemessige sidene ved ethvert tiltak og at de legger frem sine beregninger slik at vi både kan stille kritiske spørsmål og ikke minst forstå valgene deres. Jeg må innrømme at jeg ikke tror det skjer og jeg er redd for følgene, sier hun, og legger til:

– Og så vet vi jo alle nå at grunnen til at vi har fått næringsnekt er at myndigheten gjennom flere år har gjort et elendig politisk håndtverk med helsevesenet, det være seg sykehusdrift, fastlegetjenesten, med mer. Så for å bøte på dette, så stenger de ned flere bransjer, og helst de uten råd til å betale dyre lobbyister, for å beskytte samfunnet, helsevesenet og øvrig næringsliv. Det som gjør meg så jævlig sint er at ikke bare skal vi få næringsnekt, men vi må i tillegg betale for det i form av tapt egenkapital fordi de elendige ordningene de har innført dekker kanskje maks 60% av de kostnadene en har. Jeg mener de har et ansvar og en plikt til å dekke våre kostnader slik at vi kan starte opp igjen uten å ha tapt hardt oppspart egenkapital, sier hun.