Annonse
Sin egen kohort: Honningbarna har ikke spilt koronatilpassede konserter – med ett unntak – og heller ikke livestrømmet. De mener en Honningbarna-konsert må være kroppslig og fysisk. – Vi kan ikke spille konserter før alt er lov igjen, sier frontmann Edvard Valberg. Foto: Stian Andersen
Honningbarna vil ikke koronatilpasse konsertene

– Vi kan ikke spille før alt er lov igjen

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Honningbarna tok et sterkt valg da koronapandemien rammet: De har ikke spilt en eneste sittekonsert. De har ikke gjort en eneste strømmekonsert.

– Å spille en Honningbarnakonsert med sittende publikum, eller der de må være en meter fra hverandre – det går bare ikke, det vil føles feil. Musikk er noe aktivt, ikke passivt, det føles statisk og uærlig, sier Edvard Valberg, frontmann, låtskriver og ideolog. Og sier med et lite sukk:

– Vi kan ikke spille konserter før alt er lov igjen. Det har vært den verste usikkerheten for vårt vedkommende.

Riktignok spilte Honningbarna hele 50 «konserter» i fjor, som et stunt der de spilte samme låt for én og én fan – på rekke og rad. Så het da også singelen de slapp og som foranlediget stuntet, «En av oss er en idiot».

– Et idiotprosjekt, men det var i stedet for å gjøre livestream, som vi synes bare ikke funker for oss. Det er nesten en hån mot alt Honningbarna kan og bør være. Kroppsligheten som forsvinner gjennom en stream ville være ødeleggende. Vi har ikke villet gjøre det.

Er rastløse

Edvard Valberg snakker med lengt i stemmen om typiske Honningbarna-konserter. Av den typen han og bandet har holdt på med siden de var 17 år og dukket opp som det nye punkhåpet – med ham på cello.

– Konsertene våre er et kaos, der det er moshpit, vi er ute blant publikum, publikum er oppe på scenen og synger og spiller på instrumentene våre. Dette kroppslige fellesskapet som vi til vanlig får utløp for, er ikke der når vi ikke kan holde konserter.

Derfor har de prøvd å finne alternativer, som konsertstuntet ovenfor. Men de er rastløse, medgir han.

– Siden vi var 17 så har vi mer eller mindre nonstop vært på turne, spilt inn plater, og så reist på turne igjen. Vi har levd livsstilen som følger med disse eventyrene våre, og brukt våre formative år på dette. Så kommer korona ut av det blå, sier Valberg og oppsummerer det slik:

Tre dager

– Vi hadde akkurat vært tre måneder på turne, og så tilbragt fire måneder i Kristiansand på å lage teatermusikk. Det var nok – og vi gledet oss til å komme til Oslo og gå på konserter, treffe venner, være med kjærestene. Tre dager etter vi er tilbake kommer 12. mars og stenger alt ned. Alt ble snudd på hodet. Plutselig er det ingenting i overskuelig fremtid, sier Edvard Valberg.

Bandet skulle egentlig turnert i både Norge og resten av Skandinavia store deler av 2020, men det utgikk.

I det han kaller «et slags forsøk på å ikke stoppe å være kreative» har bandmedlemmene fortsatt å skrive musikk og være på øvingsrommet. Det har vært utfordrende på en noe uventet måte.

– Skillet mellom Honningbarna og oss som enkeltpersoner har aldri vært så stort som under korona. I årevis har det ikke vært noen grenser mellom Honningbarna og livet vi lever – bandet har vært det direkte utløp for livene våre. Det har ligget en vitalisme og livsbejaelse i det.

Ikke eskapisme

Men brått skulle han skrive tekster i en stillstand. For hva når det ikke skjer noe?

– Vi har vært opptatt av at Honningbarna ikke skal være eskapisme. Tekstene våre skal være fra livene vi faktisk lever, ikke bare når de er morsomme eller inderlige eller ærlige, men også når de er kaotiske og forvirrende. Dette året har bare handlet om en ting, og det er korona, prøver han å forklare:

– Men vårt ansvar som musikere er å prøve å tilnærme oss korona på andre måter, skrive om livene vi lever under korona. Skrive om de åpenbaringene denne koko tiden skaper, når man må finne mening i verden på andre måter enn å forstå. Det har vært annerledes, må han medgi.

– Når du skal lage Honningbarna-låter som er høyenergi, høyt tempo og heftig, ut fra et liv der du sitter hjemme uke etter uke, måned etter måned … det har vært rart.

Hater punkmoralisme

Egentlig synes Edvard Valberg aldri det er kjekt å skrive tekster. Han vil det – og synes det er givende.

– Men mesteparten av tiden er det bare frustrerende. Det jeg vil fortelle, er ofte ikke historier – jeg prøver heller å mane frem stemninger. Det kan være frustrerende, jeg er ikke velsignet med den gudegaven som andre i rocketradisjonen har til å fortelle historier. Så da gjør jeg det på andre måter.

Edvard Valberg er stolt over tekstene sine, men fullt klar over at når fansen kommer på Honningbarna-konsert, «er det ikke for å stå stille og høre på kloke og inderlige ord fra scenen», som han sier.

– De er der for å «get loose». Jeg hater uansett moralismen og preketrangen som punken hadde, og vil heller gjøre motsatt med Honningbarna. La teksten være energi.

Stadig flyttede konserter

Nå vil bandet gjerne entre konsertscenen igjen, og har i likhet med så mange andre band satt opp konsertturneer i håp og forventning til at koronapandemien skulle temmes nok til at livemusikken får leve igjen.

– Jeg synes det er blitt verre i år. Man ser lyset i enden av tunnelen nå og blir så jævlig utålmodig, sier Edvard Valberg.

Honningbarna har ifølge ham måttet booke om turneen sin «sikkert fire ganger», og han beskriver kaoset på bookingfeltet slik:

– Det har vært en utfordring for oss. Det er krangling om datoer, det blir sikkert matinékonserter hver dag i et halvt år etter dette fordi alle har lagret opp alle spillejobbene det siste året.

Annonse
Annonse
Annonse