Annonse
– Jeg vokste opp med alltid å kunne se havet. Det er utrolig mye terapi i det. Det er samtidig et blikk ut i verden, sier Maria Haukaas Mittet, som i to kommende EP-er skal utforske kontrasten mellom øyliv og byliv. Foto: Agnete Brun
Maria Haukaas Mittet

Utforsker kontrastene mellom byliv og øyliv – men først synger hun om havet

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

– Jeg er på et veldig godt sted nå. Endelig føler jeg at retningen jeg skal gå, er staket ut. Nå vet jeg hvor jeg skal hen, og hva som virkelig får blodet mitt til å bruse.

Og det som får blodet til Maria Haukaas Mittet til å bruse, det er å synge på sitt eget språk – sin egen dialekt, og at hun har funnet tilbake til visearven fra nord.

Men det tok tid, medgir sangtalentet som startet som barnestjerne i musikal, markerte seg i Idol, Melodi Grand Prix og Stjernekamp og sang pop – før hun i 2014 fant «Heim», som er tittelen på hennes forrige album.

Nå kommer det ny musikk fra henne. Et todelt EP-prosjekt, der hun utforsker kontrastene mellom øyliv og byliv. Og den aller første låten, den handler om hva annet enn … havet. For det er dit Maria Haukaas Mittet går når hun trenger en liten pause.

– Det er nesten som et tips til andre, sier hun om sangen «Mæ og have'», som slippes fredag:

– Gå ned i fjæra. Alene. For havet kaver for deg, om du har kaos i hodet.

Øy og by

Tanken kom til henne for et par år siden. Hun ville skildre spennet mellom nord og sør, by og land, øy og fastland. Det å vokse opp på et lite sted, og flytte til en storby som hun beskriver som kjølig – som ga henne kultursjokk.

– Ikke rart at navnet Tigerstaden henger ved etter Bjørnstjerne Bjørnsons dikt om byen; mange kjenner seg vel igjen i det?

I det nye musikkprosjektet funderer hun også rundt dette om man kan høre til flere steder. Men hun er klar på hva hun identifiserer seg som.

– Jeg er øyjente, fra Senja, og tok utgangspunkt i det. Det er mange aspekter i dette med øyliv. Det kan være det fysiske, der du bor, det kan være noe mentalt. Det var så mye jeg kunne skrive rundt det, både metaforisk og konkret, sier hun til NTB og legger til:

– Og nå bor jeg jo ved øyene i Oslofjorden!

For familien Haukaas Mittet har slått seg til i kråen ved en halvøy ved Mosseveien. Det var da de flyttet dit at hun innså hvor mye hun hadde savnet havutsikten.

Terapi i hav

– Jeg ser iallfall en liten dam! Jeg vokste opp med alltid å kunne se havet. Det er utrolig mye terapi i det. Det er samtidig et blikk ut i verden, for havet har bragt oss mange steder opp gjennom tidene.

Hun beskriver det som et fysisk ubehag å gå inn i tett skog; «jeg får litt åndenød».

– Der vil jeg ikke være lenge, jeg føler meg ikke hjemme. Jeg er ikke noen skogsperson. Mannen min vokste opp med hytte i skogen, og når vi er der må jeg finne meg et vann! Det blir så tett rundt meg. Jeg må ha det åpne – og ha lyset. Havet er også i konstant forandring. Det gjør godt i hodet.

Første EP ut, «Øyliv» kommer i 2021, og Maria Haukaas Mittet vil slippe flere sanger i tiden fremover derfra. I 2022 beveger hun seg så til «Byliv». Og der kommer hennes forhold til byen frem, der hun nå har bodd lenger enn hun gjorde på øya.

Hus på Senja

For hun flyttet tidlig til Oslo, og familien nordfra fulgte etter, forteller hun NTB. Men røttene til nord er likevel sterke.

– Vi har ikke vært så flinke til å dra nordover, men nå har mannen min og jeg kjøpt oss et hus på Senja. Ikke der jeg vokste opp, det er et sted man kjører forbi, men i Botnhamn helt nord på Senja – en fergetur fra Sommarøy, forklarer hun.

Der skal de to sønnene på snart fem og snart åtte år få gjøre det samme som hun gjorde som barn. Unge Maria tilbragte dagene i fjæresteinene med å kaste flyndrestein, plukke skjell – og finne søppel som var som skatter for unger. Sommer og vinter.

– Beskjeden vi fikk hjemme var «ikke gå ut på isflakan», ler hun om en oppvekst med større frihet enn mange barn har i dag.

– Og hva var det vi gjorde! Isflakene var så fine båter!

Midtveis

Maria Haukaas Mittet har rundet 41 år, og noterer seg:

– Jeg er midt i livet nå. Livet er såpass i gang at du får tid til å tenke. Det er en modenhet som kommer. Og det er ingen vei tilbake heller.

Derfor er hun glad hun fant frem til det det hun holder på med nå, og som hun startet med «Heim»-platen for snart syv år siden: Det å synge på sin egen dialekt, synge de typen låter kjenner hun kjenner «spiller på fine strenger inni seg».

– Tekst har alltid vært viktig for meg. Men tyveårene gikk med til å bruke det åpenbare talentet mitt, stemmen jeg hadde, og jeg måtte jobbe for å betale regninger. Jeg følte jeg ikke hadde tid til å sette meg ned og skrive, samtidig som jeg lurte på hva jeg hadde på hjertet. Du leter etter jeget. Men om man egentlig finner det? Vi er i konstant forandring, har jeg vel kommet frem til, sier artisten som nå skal utforske kontrastene i eget, levd liv.

Annonse
Annonse
Annonse