- Å ha med seg dette fra barnsben av har formet min sørsamiske identitet, sier Marja Mortensson om det å vokse opp i reindriften i Svahken sijte i Engerdal.
Jørn Kristensen NTB kultur

Synger om reinflokken i nytt verk: – Ingenting er mer normalt enn dette livet for meg

Publisert: 5. august 2021 kl 09.43
Oppdatert: 5. august 2021 kl 10.13

– Livet med rein er ulikt arbeid til ulike årstider, der vær og vind bestemmer når ting skjer. Annerledes er det jo med mitt musikalske liv med datoer og kalender, så her gjelder det å finne en slags balanse i hvor mye skal jeg turnere og hvor mye tid setter jeg av til å være med hjemme i reindrifta. Jeg er med så ofte jeg kan, sier hun og forklarer at noen ganger handler det om å «hive seg rundt og kjøre hjem når det først skjer noe».

– Andre perioder setter jeg av til å kunne komme hjem og få det pusterommet jeg liker å ha.

Marja Mortensson gjorde inntrykk på mange TV-seere i NRK-satsingen «De neste». Egentlig er hun ikke blant de neste, hun er her for lengst: Flerfoldig kulturpriset, Spellemann- og NOPA-prisvinner, nominert til Nordic Music Prize og med en stemme som ifølge samarbeidspartneren Daniel Herskedal «får dresskledde EU-menn til å sippe» når hun sendes ut for å vise frem det beste av norsk kultur.

Synger om reinraiden

Neste måned utkommer fjerdealbumet «Raajroe – The Reindeer Caravan». Eller reinraiden, på norsk. Tittelen er inspirert av den tiden da forfedrene selet reinsdyrene og de dro pulkene etter seg på vinteren.

– Dette er en tid jeg selv aldri har opplevd, og det gjør det så spennende å lære mer om. Jeg er født og oppvokst med reindrifta, men den har definitivt endret seg de siste generasjonene. Vår muntlige fortellertradisjon er jo vår historieformidling, og joiken en viktig del av den. De erfaringene som skapes ute i naturen, er noe vi som barn får oppleve og prøve oss på, sier Mortensson, som priser sin farmor for å fortelle om hvordan ting var før i tiden for det ivrig lyttende barnebarnet.

– Dette albumet er min måte å tolke historiene fra den tiden, spedd med mine erfaringer, forklarer Marja Mortensson – som akkurat hadde vært i reingjerdet og merket kalvene sine da NTB tok kontakt. Hun er klar i talen på hvor viktig oppveksten i et sørsamisk reindriftssamfunn, Svahken Sïjte øst for Femunden i Engerdal, har vært.

Saken fortsetter under annonsen

– Å ha med seg dette fra barnsben av har formet min sørsamiske identitet, og ingenting er mer normalt enn dette livet for meg.

Marja Mortensson synger om reinens vandringer på førstesingelen «Johtelohke - The Migratory Route», som ble sluppet i juli. Neste måned følger albumet «Raajroe ? The Reindeer Caravan».

Jørn Kristensen / NTB kultur

Synliggjøring

Men da hun vokste opp, merket hun hvor lite kunnskap det fantes om sørsamer og hvor stort Saepmie – sørsamisk for samenes land – faktisk er: At det strekker seg så langt sør som Hedmark.

– Det ble en måte å synliggjøre hvor stort det er, sier hun om måten hun har løftet frem sørsamisk joik på sine plateutgivelser. Musikken er da også hennes måte å skape sin egen arena for å bruke sørsamisk. Hun savnet det å ikke høre musikk på sitt eget språk, og det ville hun være med på å endre.

– Jeg begynt å skrive sangtekster tidlig, siden det er så få muligheter ellers til å få brukt sørsamisk i storsamfunnet rundt oss. Jeg er veldig glad for at det har fått ringvirkninger, og at jeg gjennom så mange fine samarbeid med ulike musikere, både samiske og ikke-samiske, kan dele av arven vår.

Herskedal har sagt om stemmen hennes at den «har en nerve, utviklet gjennom mange generasjoner, som gir ekstra dybde». Selv sier Mortensson at hun har tenkt mye på hvordan historien fortelles – og av hvem.

Saken fortsetter under annonsen

– Hva er min historie, og hvorfor er den samiske tilstedeværelsen så godt skjult så mange steder i Norges land og Saepmie? Joiken er en utrolig viktig del av vår fortellertradisjon, og med den ble en måte å formidle på nesten borte. Så det jeg henter frem av gamle joiker er jo de tidligere generasjonenes stemmer, som igjen høres – med mitt perspektiv lagt til.

Urfremføring på Røros

Allerede er en forsmak av reinalbumet til Marja Mortensson å høre, i form av singelen «Johtelohke – The Migratory Route». Hun sier tittelen er vanskelig å oversette direkte til norsk, for johtelohke kan både bety bevegelsen, flyttingen, så vel som selve flytteveien.

– Disse rutene i landskapet former leien hvor reinen går. Singelens tekst kretser rundt flytten fra vinterlandet, til vårlandet, til sommerlandet. Dette er kunnskap som man bare må erfare for å forstå. Og hele låten er for meg en skildring hvordan reinen beveger seg gjennom et landskap som stadig endrer form.

«Johtelohke» starter helt nedpå, vakkert og inntrengende med Marjas stemme, før lydbildet vider seg ut til det mektige når hele Kringkastingsorkesteret blir med inn i hennes musikk. Da befinner vi oss ifølge Marja inne i reingjerdet og kan høre hvordan flokken vandrer i sirkel.

– Det er et enormt lydbilde å jobbe med. Men ønsket mitt er jo å invitere KORK inn i joikens verden, lage nye klanger og musikalske verdensbilder. Joiken har den allsidigheten at den er et sterkt uttrykk som
overlever tiden og kan utforskes i mange sammenhenger, sier Mortensson, som urfremfører albumet live med KORK 1. oktober i Røros kirke under den sørsamiske festivalen Raasten Rastah.

Ikke kutte pulsen

Annonse

Dagens reindriftssamer lever med konsekvensene av tidligere tiders fornorskningspolitikk, samtidig som man sliter med nye utfordringer, påpeker Mortensson overfor NTB:

– Språket står svakt i det sørsamiske samfunnet, joiken har vært stille, og reindriften har vært under press lenge. Nå ser vi konsekvensene av stadig nye «grønne» ideer og inngrep i naturen. Naturrekreasjon og nasjonalparker skal nå være et sted hvor man skal ha mange folk inn i naturen, mens reinen er avhengig av å ha mulighet å følge sine trekkruter. Noen tider i året, spesielt rundt kalvingen om våren, er det ekstra viktig å ha uforstyrrede områder. Da kan det ikke være sånn at det skal være høysesong for turister, eller at det bygges vindkraftverk, vannkraftverk, gruver midt i disse kjerneområdene, sier hun:

– Området ser kanskje urørt ut, men de eldgamle linjene i terrenget finnes der om du vet hvordan du ser dem. Reinens vandring har sin puls og hovedpulsåren må ikke kuttes av.

Ledige stillinger – kulturjobb