– Skrikende behov for rom for refleksjon i vår tid for alle

Men det ligger et dypt alvor under, på flere vis. For han takket ja til utfordringen fra Olavsfestsdagene om å bruke en høyst uvanlig transportmåte til spillejobben: Apostlenes hester, altså beina – og det på den 644 kilometer lange pilegrimsleden fra Middelalderparken i Oslo til Nidarosdomen i Trondheim.

Det er beregnet å ta nær seks uker, drøye halvannen mil om dagen, samtidig som han gjør en håndfull konserter underveis langs ruten – både til gards og i kirker langs pilegrimsleden som tar ham opp Gudbrandsdalen og over Dovre.

Dessuten skal han lage et bestillingsverk – en salme som skal speile festivaltemaet «rettferdighet» – som han skal fremføre i Vår Frue kirke ved ankomst.

– Jeg aner ikke hva som kommer til å oppstå. Tenk om jeg ikke skriver et kløyva ord? funderer Moddi høyt, og forteller om noe annet han også trener på: Å lage musikk mens han er på farten i naturen – uten gitar.

– Jeg går fjellturer hjemme på Senja med båndopptager, for å se hva som bor i stemmen min. Jeg gleder meg nesten mest til å se hva som kommer når jeg ikke sitter ved bordet med gitaren og skal komponere noe.

Konfrontere uro

Pål «Moddi» Knutsen regner seg som bymenneske, selv om han flyttet tilbake til Senja under koronapandemien, etter å ha bodd i Oslo, i Trondheim og på Lillehammer de siste 12 årene.

– Jeg er et barn av den moderne tid, og ikke vant til å oppholde meg mer enn to meter fra mobilen. Jeg er bestandig åpen for avbrytelser, innfall og prokrastinering. Det er noe jeg har valgt, men samtidig har det også vært en fjern dagdrøm om å skru av mobilen, koble ut og være alene for å se hva som skjer.

Og så ringte Olavsfestdagene og kom med sin utfordring.

– Det første jeg tenkte på, var «tenk om noen må ha tak i meg underveis?", og da skjønte jeg at dette var noe jeg måtte konfrontere. For er det noe jeg har lært så langt av koronapandemien, så er det at det er lurt å konfrontere sin egen uro, sier Moddi til NTB.

Han medgir at mobilen antagelig blir med, «men kanskje nederst i sekken». For selv om han har fått tilbud om mer tilrettelegging, ønsker han å ha alt han trenger på ryggen.

– Jeg vil se hvor mye et menneske trenger på en sånn tur!

Indre reise

Han starter sin ferd som pilegrim midt i juni, og sier det er som å reise langt vekk.

– Men egentlig er dette en helt nær reise, inn i meg selv. Å skulle være alene i seks uker blir det rareste. Det appellerer til meg – og skremmer meg. Vi mennesker er ikke laget for så lange tanker lenger. Nå skal jeg tenke en 640 kilometer lang tanke, sier han skrått, og legger til:

– Ikke bare vil det være uvant, men kanskje også ubehagelig å være alene med sine egne tanker.

Moddi regner seg som agnostiker, der han gir seg i kast med pilegrimsveien som for tidligere tiders kristne gikk til helgenenes graver for å komme nærere det hellige. De la ut på de strabasiøse vandringene for å søke trøst, helbredelse og tilgivelse for sine synder. Men hva legger han i dette, han som medgir at han vet «forskrekkelig lite» om Olav den Hellige – som Nidarosdomen er bygget over graven til, og som han skal gå i møte?

– Jeg ser et skrikende behov for rom for refleksjon i vår tid for alle – ikke bare de troende, lyder det kontante svaret.

Naturens katedral

Moddi trives i det tempoet verden går i til vanlig. Selv i koronafjoråret spilte han seg gjennom tre turneer i Tyskland, så vel som flere andre konserter. Men 34 år ung og uten forpliktelser, så takket han ja til Olavsfestdagenes forespørsel.

– Nå er det mulig, sier Moddi.

– Spørsmålet er om jeg takler det like bra når støyen stilner. Og kanskje blir det et antiklimaks å komme inn i en steinbygning i Trondheim – når jeg har vandret gjennom naturens egen katedral?

Alene inntar han Vår Frue kirke på olsok, lørdag 31. juli, for å spille sangene som forhåpentligvis har kommet til ham på pilegrimsleden. Moddi skal ifølge festivalen også være sentral i flere andre konserter og samtaler under årets Olavsfest.