Annonse
The Dogs er klar med sitt niende studioalbum på like mange år, "Post Mortem Portraits of Loneliness". Bandleder Kristopher Schau (midten) vil ikke røpe hva han selv legger i tittelen, annet enn "masse". Foto: LP Lorenz / Drabant Music NTB kultur

Plateåret 2021 ringes inn med bikkjer, middelalderballade – og countrylåter om folk flest

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

En av de aller mest forutsigbare januarartistene er Kristopher Schaus band The Dogs, som til tross for en rekke koronaskjær i sjøen ikke lot seg rikke fra sitt tradisjonelle slipptidspunkt: Første mandag i det nye året.

Mandag kom The Dogs med sitt niende album «Post Mortem Portraits of Loneliness» – men slippdato var nærmest det eneste som fulgte skjema. Planen var innspilling i Sverige i april i fjor. Kristopher Schau forteller til NTB at de «venta og venta og plutselig var det oktober og like stengt».

Jobbingen med den svenske produsenten Chips K, kjent fra Hellacopters-sammenheng, ble derfor satt på vent til plate nummer ti. Istedet ble nieren spilt inn i bandets øvingsstudio i månedsskiftet november/desember med Anders Nordengen som produsent.

– Det gikk med et nødskrik! Digitalt var det jo null stress, men vinylen var lovet oss i hende i romjula så det ble tight. Det var litt høy puls der noen uker, medgir bikkjesjefen selv.

Også slippkonserten lar vente på seg.

– Vi har jo flytta den forrige releasekonserten vår som skulle ha vært i mars tre ganger allerede – senest nå til den 30. januar. Men vi ser jo nå at det ikke kommer til å gå heller, så da var det like greit å kaste inn håndkleet litt grundig og bare sette konserten til høsten først som sist. Da må vi da ha blitt vaksinert alle sammen. Noe annet orker jeg bare ikke, sier Kristopher Schau som knapt kan vente med å komme i gang:

– Nå har vi venta lenge. Brakkesjuka har blitt til liggesår. Skal bli altfor godt å få 2020 i bakspeilet nå.

Trives med nyttårsslipp

Bare ett år etter forrige plate fra det nye countryhåpet Johan Berggren, byr han på en ny, norskspråklig langspiller. Det skyldes imidlertid ikke noen punkfilosofi à la The Dogs, der det handler om å gønne på, men rett og slett at kalenderen hans ble koronatom.

– Da vi slapp «Lilyhamericana» tidlig i januar i fjor var vi klare for å reise ut og erobre køntrihjerter på vårparten, så vi fikk oss jo en liten ørefik på den fronten, sier Berggren til NTB. Men da ga bandet seg selv en kompensjon: De gikk i studio og spilte inn «Ei hytte foran loven», som slippes 8. januar.

– Den er jo faktisk spilt inn bare sju uker etter vi slapp forrige album. Vi hadde nok spilt inn en skive i år uansett, men det er klart det hjalp oss å rydde kalenderen for studiotid og innspilling da alt ble stengt ned.

Johan Berggren hadde noe materiale liggende, men da alt ble stengt ga han seg en oppgave.

– Jeg gikk litt i meg sjøl og bestemte meg for å skrive ei låt om dagen. God eller dårlig – jeg skulle fullføre ei låt hver dag. Som den nordeuropamesteren jeg er i å bryte løfter ovenfor meg sjøl varte vel det bare ei snau uke, men en god del av disse låtene endte opp på albumet, røper han.

Det som inspirerer Johan Berggrens låtskriving er rett og slett folk. For ham er det dem sjangeren handler om.

– Deg og meg. Hu på den døgnåpne Bunnprisen nedi gata og han som alltid skal fortelle deg et visdomsord rundt halv tre på ei brun bule øst i byen. Om man ikke treffer disse menneskene med tekst og musikk de kan relatere seg til, har man på en måte ingenting. Da er musikken tom. Det fins mange interessante personer der ute som det burde vært skrivi ei låt om.

Og januarslipp – er det et bra tidspunkt å melde seg med norsk country?

– Høsten er jo som regel høysesongen for slipp i denne sjangeren, men jeg trives ganske godt med nyttårsslipp. Vinteren er en tung sesong for mange og det gjør det ekstra godt å ha noe å glede seg over og jobbe framover mot. Nytt album markerer også en ny start, så slik sett passer jo nyttårstida bra.

Måtte bli trettende dag jul

Fjorårets «Stjernekamp»-vinner Kim Rysstad har en helt spesiell grunn – bedre enn de fleste – for datoen han slipper plate på. «Draumkvedet», som han har spilt inn med Kringkastingsorkesteret, utkommer 6. januar.

– I «Draumkvedet» er historia at Olav Åsteson fell i dyp søvn julekvelden, han sover heilt til trettande dag jol, altså 6 januar. Då vaknar han opp, dreg til kyrkjes å fortel om visjonane han har opplevd i draumane sine. Difor fall valget om 6 januar ganske naturleg, smiler Rysstad.

Han begynte å lære seg «Draumkvedet» i 2003. Det er et norsk middelalderdikt, bygd opp som en ballade – men med skiftende omkved og melodi – der det skildrer en visjon av livet etter døden.

– Det har vore med meg i mange år. Derfor var det stas at eg fekk muligheten til å gje det ut. Det å få spele inn Draumkvedet, Norges nasjonalepos, saman med «Heile Norges orkester» gjer det jo ekstra spesielt. Og heilt makelaust, sier Rysstad.

Han håper – og tror – at 2021 vil gi oss en ny start, deler han med NTB.

– Det eg håpar mest på er å få halde konsertar att slik at eg kan dra ut å møte mitt publikum. Eg saknar dei alle saman! Og at me får gje kvarandre klemmar att! Det treng me!

Flere januarklare album:

* Jarle Skavhellen ble erklært som årets debut av Dagbladet da han meldte seg med første plate i 2018. Nå følger bergensartisten opp med en ny langspiller, innspilt i USA med Tucker Martine som produsent, kalt «Beech Street» (8. januar)

* Pom Poko slipper albumet «Cheater», som er oppfølgeren til det kritikerroste debutalbumet fra 2019. Det var utfordrende for kvartetten å gå i studio uten å ha prøvd ut låtene på et livepublikum «med ekte mennesker», meldes det. Men mottagelsen har vært god både hjemme og ute for de første singlene som er sluppet (15. januar)

* Bjørn Berge er tilbake med albumet "Heavy Gauge", som følger 12 tidligere plater og to Spellemann-priser. Av de ni originallåtene er seks med Berge alene med gitar og tre spor med fullt band (15. januar)

* Karoline Wallace kommer med sitt nye prosjekt "Stiklinger", der hun har skrevet musikk med snirklete røtter for en europeisk, elektroakustisk oktett (15. januar)

Noen av det nye årets første låter

* Jarle Bernhoft synger inn det nye året med låten «All My Loving», som er en forsmak på albumet som er i vente i selskap med nye samarbeidspartnere (8. januar)

* The Little Hands of Asphalt er tilbake igjen etter koronavårens utgivelse av platen «Half Empty» – og for første gang synger Sjur Lyseid på norsk – med sangen «I Oslo» (8. januar)

* Sivert Høyem melder seg med andresingelen «Devotional» fra sin februarklare EP «Roses of Neurosis» (8. januar)

* Vamp sparker i gang jubileumsåret 2021, der bandet fyller 30, med låten «Når morgendagen komme» – der Øyvind Staveland har gjendiktet den amerikanske lyrikeren David Romano og tonesatt det (8. januar)

* Den ferske artisten ElinIren har kompleks PTSD og skriver dypt personlige tekster der hun bruker musikken som terapi. Nå kommer hun med sangen «Nobody» (8. januar)

* Country-noirgruppen Embla & The Karidotters, som er det stjernetunge nye bandet til Razika-trommeslager Embla Karidotter, melder seg med låten «Bergen Blues» – som forsmak på en kommende EP (8. januar)

* OnklP & De Fjerne Slektningene byr på tittellåten"Sorry for i går", hentet fra albumet som kommer senere i januar (allerede ute)

* Den norsk-canadiske indiepopduoen Shandel & Samuels med norske Laila Samuels om bord kommer senere i januar med debutplaten, men er allerede ute med låten «White Horse» (allerede ute)

* Henning Kvitnes skrev «Støvets år» sammen med – og til – Jonas Fjeld da denne fylte 60, men nå som han selv har rundet samme tall trår Kvitnes til selv i selskap med Eva Weel Skram (allerede ute)

* Countryrockerne i Staut er ute med den popkledde sangen «Går så fint», der de forhåpningsfullt hyller det nye året (allerede ute)

Annonse
Annonse
Annonse