Annonse
«Som to suspekte fyrer i en Fargo-episode», sier Aslag Haugen (t.v.) om coverbildet til en av de nye låtene han slipper sammen med Martin Hagfors, «Crying In Public». Foto: Marthe Amanda Vannebo
Aslag Haugen om nytt samarbeid

– Om det kommer et par engelske låter får ikke folk ta det ille opp

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Nå først blir Aslag Haugen å høre i tospann med Martin Hagfors på de to låtene «The Table Takes All» og «Cry in Public» – der de har med seg Band of Gold-mannskapet som band. Og i forrige uke ble Hellbillies-frontmannen og låtskriveren å høre i duett med Daniel Kvammen på sistnevntes låt «Den tyngste turen».

– Overskuddsprosjekter, sier Aslag Haugen til NTB, og forteller om hvordan han daglig i koronatiden har tatt turen til skriverommet sitt i Nydalen i Oslo, der Martin Hagfors har sitt studio vegg i vegg i et rivningstruet, gammelt bygg.

– Vi har vært en kohort gjennom hele koronatiden, sier Hagfors. Og de to låtskriverne og artistene har røtter langt bakover i tid – bokstavelig talt. Bare hør.

Takker lokalet

Haugen og Hagfors møttes for aller første gang på for lengst nedlagte Cruise Café på Aker Brygge i Oslo, der Hagfors var lydansvarlig og Hellbillies-gutta kom innom på begynnelsen av 1990-tallet.

– Første gang jeg jobbet ordentlig med Martin var i 1997, da han skrev en del tekstmateriale til den første Respatexans-plata, sier Aslag Haugen og sikter til «Almost Famous», som kom året etter.

Hellbillies-gitarbror Lars Håvard Haugen var dessuten med i oppstarten av HGH sammen med Hagfors og Håkon Gebhardt. Han og Hagfors skrev HGH-låten «Excuses», som ble omsatt til norsk av eldste Haugen-bror Arne Sigurd og ble til Hellbillies-klassikeren «Røta».

– Det er gøy å gjøre ting sammen, for da lager vi ting sammen som vi ikke hadde gjort hver for oss, sier Martin Hagfors om hvordan de to på ny har funnet sammen igjen, takket være Nydalen-naboskapet.

– Nå har vi delt lokale noen år, her i Nydalen. Jeg har et arbeidsrom som ligger vegg i vegg med Martins studio. Det er i forbindelse med dette at vi har begynt å skrive ting sammen igjen. Som Martin sier: Hadde jeg skrevet disse låtene alene, hadde jeg ikke gjort det på denne måten.

Ingen autotune

Men begge de to slippklare låtene, å høre fra fredag av, ble til før koronapandemien meldte seg.

– Vi la dem på is, men så begynte isen å tine med global oppvarming. Så dro vi dem frem igjen og syntes selv de var kule, sier Martin Hagfors, mens Haugen legger til:

– Vi er låtskrivere begge to, det er utgangspunktet. At vi skrev noe sammen der alt er lov

De er enig om at det er «vanskelig med årstall», men tidfester det til at Band of Gold var i gang med sin første skive da de bidro. Og den utkom i 2015. Nikolai Hængsle spiller bass på låtene, mens Nina Elisabeth Mortvedt koret og Olaf Olsen spilte trommer.

– Stemmene deres lyder fint sammen, er det første gang dere synger sammen?

– Nesten! Aslag var så vidt med og koret på noen Meg og Kammeraten min-låter. Vi har begge to distinkte, enerverende stemmer, sier Martin Hagfors uten å blunke, og gir i samme slengen et lite spark til tidens trend:

– Litt personlighet må vi tåle i disse autotune-tider.

Godt å synge på

Aslag Haugen synger på engelsk på ny – slik han gjorde på de to Respatexans-skivene og på den doble vinylutgivelsen av Hellbillies-albumet «Tretten» fra 2012. I 2013 kom disse engelskspråklige låtene også ut som EP-en «Seven Bridges Crossed», der Hagfors var med på den engelske låtskrivingen.

– Det er fint å ha Martin som retter på meg om ting er på trynet. Jeg gjorde det mye før, men det er alltid fint å ha en som kan det når du skal holde på med sånt. Han er sensor som kommer med den røde pennen sin, sier Aslag Haugen.

På spørsmål om hallingen snakker bra engelsk, svarer Hagfors – mens Haugen ler i bakgrunnen:

– Det vet jeg ikke, jeg har aldri snakket med ham, bare sunget sammen.

– Det er ganske godt å synge på engelsk. Det er litt urettferdig, men engelsk er så å si fritt for doble konsonanter – og det kan man ikke si om norsk. Doble konsonanter er egentlig noe j**** dritt å synge! Sånn sett er engelsk et godt sangspråk, sier Aslag Haugen, som Daniel Kvammen kalte «selve definisjonen av Hallingdal».

– Jeg tenker jeg må få lov til å gjøre dette, jeg har jo gitt ut noen plater på norsk. Et par. Så om det kommer et par låter på engelsk får ikke folk ta det ille opp, sier Hellbillies-frontmannen med glimt i øyet.

Flere på lur

Hans norsk-amerikanske makker gir til beste varm støtte for dialektbruk, iallfall om den er fra Ål.

– Når man synger på halling, så flyter det veldig fint og lett. Dialekten er veldig vakker og lyrisk, sier Hagfors, som skriver både på norsk og engelsk, fordi han «liker å dikte», men medgir at de norske tekstene til Meg og kammeraten min satt litt lengre inne.

De to har flere samskrevne låter liggende, men Haugen svarer noe hemmelighetsfullt:

– Vi gir ut disse to låtene, så får vi se. Kanskje dukker det opp mer etter hvert, mens Hagfors supplerer:

– Tidene er som tidlig på 60-tallet, litt singelorientert. Kanskje er det kulere å frigjøre seg fra albumformatet, for man slipper å tenke band. Nå er det et overskuddsprosjekt vi laget for å hygge oss sammen.

Hellbillies til høsten

Det er til dette skriverommet at Aslag Haugen drar for å skrive Hellbillies-låter også. Nytt album kommer til høsten, får NTB opplyst.

– Alt materialet til den nye Hellbillies-platen er skrevet der. Det er en veldig fordel å kunne dra dit. Kona, Cathrine, har hatt hjemmekontor siden det stengte ned i fjor. Det hadde nok ikke vært en fordel om begge skulle sittet hjemme og jobbe, sier Aslag Haugen, som nå øyner litt håp om endelig å kunne legge ut på landeveien igjen.

– Det ser ut som det blir mulig å gjøre lite grann i sommer for et begrenset antall folk, og så håper vi at det blir slik det ser ut nå – at høsten kan gå noenlunde normalt. Når vi kommer ut i august og september skal vel det meste som kan krype og gå være vaksinert, sier han håpefullt.

Annonse
Annonse
Annonse