Annonse
Kim Rysstad er vokalist og kveder og aktuell med en nyinnspilling av det tradisjonelle Draumkvedet i samarbeid med Kringkastingsorkestret (KORK). Tidligere har Rysstad blant annet deltatt i Melodi Gran Prix (MGP). Foto: Ned Alley / NTB

KORK og Kim Rysstad med unik innspilling av «Draumkvedet»

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

– Det er ti år siden første gang jeg sang Draumkvedet, og det er fortsatt like sterkt å gjøre dette alene solo, sier vokalist og kveder Kim Rysstad i en pressemelding.

Han sendte melodiene slik han synger dem til komponist Jon Øivind Ness, som i sin tur komponerte symfoniarrangement for kveding og orkester. Versjonen er tolket fritt etter tradisjonelle melodier fra folkemusikerne Ellen Nordstoga, Agnes Buen Garnås, Berit Oppheim og Sondre Bratland.

LES OGSÅ: Draumkvedet i ny drakt

Unik innspilling og egen dialekt

– Vanligvis synger jeg dette i Emmanuel Vigelands Mausoleum, der samspillet mellom stemmen min og den lange etterklangen gjør det spesielt, men dette arrangementet som Jon Øivind Ness har gjort, understreker det dramatiske i Draumkvedet på en annen måte. Det gjør denne inspillingen med KORK heilt spesiell, sier Rysstad.

Kim Rysstad sammen med KORK. Foto: NRK / Julia Naglestad

– Jeg har lagt arrangementet så nærme jeg kan til min egen dialekt, setesdalsdialekten. De fleste som synger Draumkvedet bruker jo tilnærmet vest-telemål. Utfra mitt kjennskap vet jeg ikke om at dette er gjort på setesdalsmålet tidligere. Denne versjonen med fullt orkester er utfra det vi vet, helt unik. De tradisjonelle melodiene er tatt vare på, men orkestreringen er helt ny, spesialskrevet til KORK og meg, sier Rysstad.

Draumkvedet er et norsk visjonsdikt, trolig fra slutten av middelalderen. Det handler om Olav Åsteson som faller i dyp søvn på julekvelden. Han våkner ikke før trettende dag jul, og rir deretter til kirken der han setter seg i kirkedøra og forteller om «draumane mange».

Synd, straff og barmhjertighet

Den som hører etter får ta del i en mektig skildring av kampen mellom de gode makter, ført av Sankt Mikael, og de onde – som kom nordfra og var ledet av Grutte Gråskjeggje, eller Djevelen som de fleste kjenner ham som.

Det religiøse innholdet er delvis i fullt samsvar med katolsk lære, men også å forstå som en mer folkelig oppfatning av synd, straff og barmhjertighet.

Annonse
Annonse
Annonse