Skadelidende musikkbransje med bekmørke fremtidsutsikter

Mye oppmerksomhet har vært rettet mot de store tapene i musikkbransjen som følge av koronakrisen. Situasjonen er kartlagt av BI Centre for Creative Industries for Musikkindustriens Næringsråd (MIR). Resultatene legges frem i dag.

Hardest rammet er livebransjen. Digitale konserter er absolutt ingen erstatning for den fysiske konsertvirksomheten. Først røk billettsalget til fysiske konserter – parallellt med oppstandelsen av endeløse gratiskonserter på nett.

Så trakk konsertsponsorene seg. Enkelte sponsorer har også bedt om tilbakebetaling av beløp eller å få redusert bidraget betraktelig.

• 88 prosent av all konsertvirksomhet er avlyst ut 2020

• 88 prosent av selskapene har mistet oppdrag etter 12. mars

• 84 prosent av alle frilansere har mistet oppdrag etter 12. mars

Situasjonen for frilansere og selvstendig næringsdrivende er alvorlig, viser rapporten. De fleste enkeltaktører regner med at inntekten halveres i 2020, mens selskapene opplyser om et forventet inntektstap på 2,5 millioner kroner som følge av krisa.

Allerede har nær en fjerdedel av selskapene tapt over én million kroner.

En av fem selskaper frykter konkurs

Rapporten avdekker stor frykt for fremtiden: Så mye som en fjerdedel av frilansere og selvstendig næringsdrivende i musikkbransjen frykter at det vil bli umulig å jobbe med musikk etter koronakrisen. Ett av fem selskaper frykter konkurs.

Tekniske leverandører og aktører innen booking og management har opplevd et ekstremt inntektsfall. Situasjonens alvorlighetsgrad ble nylig synliggjort da leverandørtjenesten Bary AS gikk konkurs.

– Dette viser at en total nedstenging av offentlige ansamlinger har rammet musikklivet hardt. Vi har en livebransje totalt uten oppdrag eller utsikter til å samle publikum igjen, sier Torbjørn Valum, rådsleder i MIR.

Dekkes ikke av krisepakkene

Oppsiktsvekkende er det at nær halvparten av selskapene i undersøkelsen – 40 prosent – opplever å falle utenfor statens kompensasjonsordninger. Heller ikke frilansere eller selvstendig næringsdrivende får særlig god hjelp gjennom de etablerte ordningene, viser rapporten.

• Inntektstapet for frilansere og selvstendig næringsdrivende siden 12. mars og ut 2020 regnes i gjennomsnitt til å være på 95.700 kroner

• Inntektstapet for frilansere og selvstendig næringsdrivende siden 12. mars og ut 2020 forventes i gjennomsnitt å være på 148.500 kroner

– De gjenværende bransjeleddene som faller utenfor støtteordningene vil gi musikknæringen en langtidseffekt det kan bli tøft å reise seg fra. Vår næring får ikke lov til å holde åpent, og dette skiller musikknæringen fra mange andre sektorer. Det som står på spill er nesten verre enn konkurser: tapt kompetanse, tapt profesjonalisering, tapt talentutvikling, sier Valum.

– Vi var de første som måtte stenge ned, og de siste som får åpne igjen, legger han til.

Situasjonen må gjenspeiles i krisepakkene og utføres med «skreddersøm», mener Valum.

Facebook som vinner

De digitale konserttilbudene er det publikum og plattformer som Facebook som har vunnet på. Konsertene startet som et utløp for kreativitet og dugnadsånd, men de aller fleste har ikke tjent noe penger på strømmekonsertene, viser rapporten. Halvparten av enkeltpersoner og hvert fjerde selskap har vært involvert i digitale konserter.

Men halvparten av artistene og hvert fjerde selskap oppgir å ha tjent 0 kroner på strømmekonserter – til tross for at strømmeplattformer som Vierlive har forsøkt å etablere en motpol til gratistilbudene gjennom digitale festivaltilbud der målet er å sikre inntekter til kulturbransjen, og bevege seg vekk fra gratiskonsertene og Facebook.

10.000 koronakroner

De aller fleste har hatt totale inntekter på under 10.000 fra strømmekonsertene siden 12. mars.

– Nå gjelder det at ikke bare de største aktørene skal kunne tjene på trafikkdataen publikum legger fra seg når de vippser, hjerter, liker og kommenter digitale konserter. Ellers er det bare å gratulere Facebook med konserter som nok et domene å bygge videre og vokse seg rike på, sier Valum.

Problemstillingen har flere ganger blir debattert siden Norge stengte ned. I et innlegg i Kulturplot skrev forskningsleder for den nye rapporten og professor ved BI, Anne-Britt Gran, at kulturlivet digitaliserer seg til fant: «Gratis online kulturkonsum er ikke bærekraftig i den private delen av kultursektoren, pandemi eller ei,» skrev Gran.