Annonse
Jazzbassisten Ellen Andrea Wang skulle vært på farten i hele sommer - og det ble noen da også noen jazzfestivaler, nedskalert i koronaformat, men uten at hennes to internasjonale bandmedlemmer fikk reise inn. Det fikk de første uken i september. Foto: Solveig Selj / handout

Ellen Andrea Wang tok med seg sitt internasjonale band på norgesturné – blant de første siden mars

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Turneen ble gjennomført i starten av september. Ellen Andrea Wang sier til NTB at hun tror trioen var blant de første internasjonale band som fikk til dette etter nedstengingen i mars.

– Gitaristen kom fra Italia via Ungarn, som begge var gule da – selv om Ungarn stengte grensen dagen etter. Trommeslageren fra Sverige fikk arbeidsvisum og satt i karantene på hotellrommet når han ikke spilte. Det føltes som om jazzguden var med oss da, sier Wang og legger til at bak ligger det en iboende ildsjelkraft om at «en skal få det til bare en vil det nok».

– Denne ildsjeltanken er typisk for de smale sjangrene, som jazzen tilhører. Om noe positivt har kommer ut av koronaen, er at det har blitt de smale sjangers revansj, sier hun og forklarer:

– Som jazzmusiker er man klar over sårbarheten i ens kunstneriske virke, det er en smalere vei. Men man er ikke avhengig av en stor produksjon – alt er kuttet til beinet allerede. Vi spiller gjerne på små jazzklubber – mange av oss er ikke vant til å spille for så mye mer enn 200 publikummere fra før.

Kuttet til kjernen

Hun funderer litt på om de ytre faktorene har kommet til å bety litt for mye. Festivalene er blitt større og større, også jazzfestivalene, som byr på storkonserter med popstjerner.

– Med korona ble alt kuttet så brutalt at det kom ned til kjernen, til gleden over å få spille foran et publikum som på sin side har lengtet etter å høre musikk fremført live. I en tid hvor alle har kjent på en håpløshet rundt konsertsituasjoner så føltes denne opplevelsen ved å spille sammen igjen som noe utrolig, nesten for god til å være sant, sier Wang med referanse til sin egen turné.

– Men mange har det mye verre enn oss, understreker hun om bransjen.

September kom som en liten revansj også for henne selv – etter at alle planlagte klubb- og festivalopptredener gikk i vasken nettopp på grunn av hennes to internasjonale bandmedlemmer. I stedet tro hun til i andre bandsammensetninger, på flere festivaler – både live og digitalt.

Ensom kvinne

Det er et år siden Wang, på kontrabass og vokal, spilte inn «Closeness», et bestillingsverk fra Nasjonal Jazzscene, med svenske Jon Fält på trommer og den britiske gitaristen Rob Luft.

Hun har skrevet flertallet av sangene, og arrangert de andre. Prosjektet startet med tanken om en hyllest til jazzbassisten Charlie Haden (1937-2014); til hans måte å spille på, til hans virke. Wang skrev med datteren hans da hun gikk i gang, og sier Haden var politisk engasjert og opptatt av rettferdighet.

Hun tok med låter som Haden selv spilte mye, som «This Is Not America», spiritualen «Wayfaring Stranger» – og «Lonely Woman», Ornette Colemans komposisjon.

– Jeg spilte litt på dualismen, for jeg er en «ensom kvinne» på scenen når jeg spiller bass og synger, smiler Ellen Andrea Wang, som følger etter blant andre Radka Toneff/Arild Andersen i å spille inn «Lonely Woman».

Ut av komfortsonen

Skjønt helt ensom var hun ikke bak kontrabassen da hun gikk i studio: Innspillingen foregikk frem til tre uker før hun hadde termin, og hun spøker om at den lille der inne fikk frekvensene og urtonene fra den dirrende bassen tett på.

– Det var litt heftig å være høygravid og spille kontrabass.

Tanken var å bevege seg ut av egen komfortsone da hun tok for seg Charlie Haden, der hun skrev for en annen instrumentbesetning enn ellers og stod helt fritt. Og med alt som skjedde i verden, ble det ut av komfortsonen på flere måter.

– Tekstene blir i lys av i dag sett på en litt annen måte, som «Nobody Knows» som får en annen betydning, sier hun tankefullt om et av de andre sporene.

Albumtittelens «Closeness»-komposisjon signert Wang er inspirert av Hadens «Closeness Duets»-utgivelse fra 1976. Hun sier hun tenkte på både nærheten i det musikalske samarbeidet med sitt eget band, til musikken, og til graviditeten.

– Både nærhet og distanse forsterkes akkurat nå. Jeg tenker at dette albumet kan være godt å ha nå. Det er en musikk som er god å hvile i med sin nærhet.

Neste sommer

Selv ser Ellen Andrea Wang fremover – alltid. Hun blir kreativ av å ha mange baller i luften på en gang, og sier hun ikke kunne klart å spille kun i ett band. I tillegg til «Closeness»-prosjektet har hun en trio, hun er med i Gurls, og har et nytt prosjekt på gang.

Hun tumler også med planleggingen av neste års Moldejazz, der hun har fått det prestisjetunge oppdraget å være Artist in Residence. Åpningskonserten blir da nettopp «Closeness», nå med Arve Henriksen om bord.

– Men jeg har hele tiden to tanker i hodet: For hva skjer med korona neste sommer? Skal man satse høyt og beinhardt? Jeg jobber litt med det hver dag, medgir hun om usikkerheten som hele Artist-Norge føler på så vel som de tilknyttede bransjene.

Annonse
Annonse
Annonse