Annonse
I fraværet av fysiske festivaler og konseter i sikte, kan det være lurt å bruke tiden på å spille inn og gi ut musikk. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

– Bruk koronakrisen til å gi ut musikk

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

I dag gir Joar Nicolaysen fra Eget Selskap og Marius Lie fra Edda Music råd til norske artister som lurer på hvordan de skal gå frem med innspilt musikk under koronakrisa.

For hvordan er det egentlig å skulle gi ut musikk nå?

– Det er egentlig veldig greit, sier Joar Nicolaysen som leder og drifter det Bergens-baserte plateselskapet Eget Selskap.

Joar Nicolaysen i Eget Selskap. Foto: Privat

– Selv om internett flommer over av musikk og digitale konserter som aldri før, er det gode sjanser for å mer oppmerksomhet enn til vanlig, påpeker han.

Det digitale seminaret er det første av flere og arrangeres av paraplyorganisasjonen Musikkontoret som samler alle de tidligere regionale kompetansesentrene for musikk i Norge. I anledning koronakrise har de også lansert en lillebror: Musikkhjemmekontoret.

Musikkhjemmekontoret skal bistå med informasjon og kompetanse, og guide musikklivet gjennom koronakrisen. Idéen til et seminar om hvordan det er å gi ut musikk under koronakrisen kom etter at Musikkontoret mottok flere henvendelser fra artister som lurte på hvordan det er å utgi musikk når store deler av plateselskapene har permitterte ansatte og det foreløpig er manko på fysiske festivaler å spille på.

– Folk lurer gjerne på om plateselskapene vil signere artister i denne perioden og om de i det hele tatt er økonomi til det, forklarer Nicolaysen.

– Svaret på det er i stor grad ja. De fleste plateselskapene har dessuten bedre tid til å høre gjennom det som kommer inn. Det er jo ikke så mye annet å holde på med.

Nye strategier

Han forteller at selv om også plateselskapene mister inntekter når konserter avlyses og live-produksjoner flyttes på, er det også en del utgifter som kuttes. Et eksempel er utgifter til transport.

– Man har gjerne mindre inntekter, men kanskje kan plateselskapene flytte om på midler og ta av andre budsjetter.

Krisen får garantert ettervirkninger for hvordan vi presenterer musikk.

– Vi har en del planlagte utgivelser fremover, og vanligvis tenker vi jo strategisk på en helt annen måte når det gjelder utgivelser. Det er ikke normalt å slippe musikk i juni og juli parallellt med festivalsesongen – det er ikke vits å «bruke opp» en utgivelse på å konkurrere med et livemarked. Men nå er det jo ikke et livemarked på samme måten, sier han og legger til at det heller ikke er usannsynlig at noen plateselskap flytter på utgivelser, sier han.

– Er det mulig å tenke seg at utgivelser fra større artister flyttes på, slik at det er mindre konkurranse og større sjanse for mindre kjente artister å bli sett?

– Ja, absolutt. Samtidig så er musikkøkonomien fra utgiversperspektivet penger som ofte allerede er brukt på for eksempel innspilling. Da ønsker man gjerne å få økonomien i gang rundt det man allerede har skapt.

LES OGSÅ | Digital live-festival skal sikre at inntektene blir i Norge

Folk vil ha og betaler for musikk

Også kjøpelysten ser ut til å holde seg ved like, forteller han. Og strømmetjenestene går så det suser.

– Vi strømmet nylig en akustisk konsert med bandet Hjerteslag, og vi ser at trafikken på Spotify peaker akkurat som den vanligvis ville gjort i forbindelse med en konsert. Folk er innom og hører låtene både før og etter konserten, og interessen stiger på samme måte som ved en vanlig konsert, sier Nicolaysen.

For en måned siden var det i utgangspunktet dugnadsånden som inspirerte publikum til å støtte norske artister via strømmede konserter. I løpet av påskeferien kan det se ut til å ha snudd: Den digitale festivalen «Et helt annet sted» med noen av landets mest kjente artister på headlineren, stilte nemlig krav til at folk måtte kjøpe billetter. 1000 kjøpte festivalpass og totalt ble 6400 billetter solgt. Det ga en millioninntekt.

Jeg tror at å sette seg ned å høre på en plate på over 40 minutter er noe man i større grad tar seg tid til nå.

– Krisen får garantert ettervirkninger for hvordan vi presenterer musikk. For vår egen del har vi lenge snakket om at vi i stor grad ønsker å gjøre innspillinger av intime konserter og sende dem ut til følgerne våre, og nå har vi et påskudd til å gjennomføre det. Blant annet har vi nå investert i mer kamerautstyr.

Nicolaysen tror dessuten at folk med mindre distraksjoner og mer fritid som følge av koronakrisen har lettere for å lytte gjennom album i sin fulle lengde.

– Jeg tror at å sette seg ned å høre på en plate på over 40 minutter er noe man i større grad tar seg tid til nå. I alle fall gjør jeg det selv!

Musikkontoret

I fjor fikk landets syv regionale kompetansesentre for musikk støtte av Kulturrådet til å samorganisere seg under navnet Musikkontoret, i godt samarbeid med musikkbransjen.

De regionale kompetansesentrene består av Brak (Hordaland), STAR (Rogaland), ØKS (Østafjells), Tempo (Midt-Norge), Sørf (Sørlandet), MØST (Østlandet) og RYK (Nord-Norge).

Sammen har de også lansert krisetiltaket Musikkhjemmekontoret som er en ressursforvalter for musikkfeltet under koronapandemien. Informasjonen oppdateres fortløpende.

Kilde: Musikkontoret

Annonse
Annonse

Musikkontoret

I fjor fikk landets syv regionale kompetansesentre for musikk støtte av Kulturrådet til å samorganisere seg under navnet Musikkontoret, i godt samarbeid med musikkbransjen.

De regionale kompetansesentrene består av Brak (Hordaland), STAR (Rogaland), ØKS (Østafjells), Tempo (Midt-Norge), Sørf (Sørlandet), MØST (Østlandet) og RYK (Nord-Norge).

Sammen har de også lansert krisetiltaket Musikkhjemmekontoret som er en ressursforvalter for musikkfeltet under koronapandemien. Informasjonen oppdateres fortløpende.

Kilde: Musikkontoret

Annonse