Annonse
Country Heroes-sjef Jørund Vålandsmyr (t.h.) på stamstedet Valkyrien, der han har stambord. Også bandmedlem Daniel Vidarsen Gullien har drukket ut ølen her før. Foto: Gitte Johannessen / NTB
Jørund Vålandsmyr om de mørke tekstene

– Alle er fulle av faktafeil

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Der «alle andre» later til å komme med julealbum, gjør Jørund Vålandsmyr det motsatte – og tar et dypdykk ned tilbake til mørke dager der han «vaket i gjørma».

– Jeg liker å feire jul, da, på min måte, og har et lite knippe med juleskiver jeg setter umåtelig pris på. Jeg gir gjerne ut en juleskive hvis konseptet blir bra nok, sier Vålandsmyr. Som i mellomtiden er aktuell med platen kalt «Hvite dager, mørke kvelder».

– Det er årstidsuavhengig, men også kan treffe ensomme isolasjonskvelder uten glossy julestemning, tror han. Albumtittelen henspiller til hvordan han i en periode var på jobb – og dro hjem til en flaske vin.

– Jeg er vel ikke den eneste som har prøvd å komme seg gjennom mørke dager på den måten. Men man finner ut at det ikke hjelper stort egentlig. Platen kunne nok like
gjerne hett «Mørke dager, mørke kvelder». Er du nede, slipper det ikke så voldsomt mye lys inn. Jeg skal ikke påberope meg å ha vært helt på bunnen, når jeg ser tilbake hadde jeg nok litt å gå på. Så lenge jeg klarte å holde meg kreativ, visste jeg at det ikke var så farlig å vake litt i gjørma en stund, hevder han overfor NTB.

Spellemann i godt selskap

Jørund Vålandsmyr synger country på engelsk i honkytonkbandet Country Heroes og begår norskspråklige skiver sammen med bandet Menigheten.

Da Spellemannsprisene for 2019-skivene ble delt ut i februar, danket han ut sterke navn som Sigrid Rustad, Jonas Fjeld & Judy Collins og Unnveig Aas i countryklassen med sistnevnte – og hentet hjem en harpe. Vinnerplaten hadde det like lystige navnet «Til dere som er lykkelige».

– Det eneste meningsfulle å gjøre når man er nede er å skrive, fastslår Vålandsmyr:

– Det driver i hvert fall meg til å fullføre prosjektet. Det er likevel absolutt ikke slik at jeg har vært «nede» under hele prosessen. Nå har jeg i løpet av det siste året lært meg at det går an å skrive bra om positive ting også, men det betyr nødvendigvis ikke at det blir et radiofrieri av den grunn! sier han med et skjevt smil.

Fulle av faktafeil

Det hender den høye, tynne karen med den store stemmen (sagt av Klassekampens anmelder «å balansere mellom predikant og svulmende smertesanger») lurer på om det han synger om blir «for voldsomt og personlig». Den tvilen dukker gjerne opp rundt plateslipp, når tekstene – som han skriver sammen med poeten Bernhard Vigen – skal slippes løs.

– Men skivene er ikke et leksikon om livet mitt. Alle tekstene er fulle av faktafeil, for å si det slik. Jeg ville aldri direkte hengt ut noen; ikke bare fordi det er sjofelt, men jeg syns ikke det er så voldsomt oppfinnsomt heller. Det dreper jo låten litt også på sikt. Derimot kan jeg henge ut meg selv. Men det går jo an å pakke inn ting, slik at bare en selv egentlig vet hva den linjen betyr, utdyper han.

– Jeg tenker at de ikke tilhører meg lenger – de får finne tilhold hos den som hører etter.

For ingenting gjør Vålandsmyr gladere enn når sangene hans betyr noe for andre.

– Det føles godt når noen føler noe for det jeg har gitt ut.

Rocker på vei ut

I 2021 har Vålandsmyr som mål å få ut plater med både Menigheten og Country Heroes til neste år, forteller han til NTB.

– Begge nærmer seg en konklusjon låtskrivermessig.

Der Menighetens «Til dere som er lykkelige» befant seg i countrylandskapet, har DNA-et dens nå mutert, ifølge opphavsmannen.

– Noen vil kunne si vi har forlatt country, andre vil ønske det velkommen i gata, den gata som heller ned mot havna – som et produktivt skråplan. For min del er Menigheten litt sjangerløst. Også på denne platen tok ting form mens vi holdt på.

– En anmelder mente ved forrige korsvei at det bodde en rocker i deg?

– Jeg er oppfostret på rock, men følte ikke jeg var noe god på å fremføre det. Det står jeg for så vidt fortsatt for, men jeg måtte nok finne min måte å gjøre det på. Bor det ikke en rocker i oss alle da? En liten jævelunge som vil rope litt høyere enn andre? Kanskje ikke, jeg veksler vel litt mellom å rope høyt ut og inni meg, funderer han høyt.

Spellemann-fest i friluft

Også Jørund Vålandsmyr & Menigheten merker koronapandemien. Mens låtene ble skrevet i 2019, ble de utsatt og i hovedsak innspilt i mai i år. Spellemann-festen måtte avholdes i friluft utenfor leiligheten hans.

– Muligens satte ikke naboene like stor pris på det, smiler han.

– Spillejobbene har vært få, noen er blitt avlyst, andre flyttet. Jeg har spilt alenejobb i Trondheim med veldig begrenset billettsalg, holdt en nedstrippet konsert i Tromsø. Releasen for «Hvite dager, mørke kvelder» på Rockefeller ble utsatt, så vi planlegger noe digitalt, oppsummerer han:

– I det minste gir det en liten driv på at jeg må lage musikk, det trenger vi alltid –
og så kommer fremføringen senere.

Annonse
Annonse
Annonse