Adam Douglas ut mot Trump i protestvise

Låta tar et oppgjør med de politiske og sosiale kampene som utspiller seg i dagens USA.

– Som dere sikkert allerede vet, handler Joyous We'll Be om samhold, og uansett hvem som blir president må vi stå sammen i tiden som kommer, skriver Adam Douglas, (39) som aldri tidligere har laget en politisk låt, men nå kunne han ikke la være.

«When was the last time, better angels reigned and walked among us», synger han og avslutter med «Dr. King had a dream, so do I».

– Jeg er flau, og blir det bare mer og mer når jeg ser hva som skjer i hjemlandet mitt. Jeg har tenkt det lenge, men nå blir det bare verre og verre, sier han. Dette er ikke en anti Trump-låt, men en anti idiot-låt, betoner plateselskapet Compro i en pressemelding.

Selv uttaler artisten som vant Stjernekamp i 2017 seg noe mer åpent i et intervju med TV2 Underholdning.

«At Trump er på toppen er nesten en lisens for alle som tenker som han. Rasister. Det å være en drittsekk – det har blitt greit å være det. En ting er å være uenig i politikken, men måten han snakker på gjør meg flau. Jeg vil ikke at han skal representere landet mitt, sier Douglas, og fortsetter:

– Det som gjør meg trist er at mange støtter ham uten å se at han ødelegger livene deres. Folk som jobber med miner – mange av dem støtter ham, men han har ikke gjort noe for dem. Mange liker ham fordi han er utradisjonell, men han er en stygg fyr, raser artisten».

Klassisk bakgrunn

Han begynte med musikk tidlig, men ikke innenfor den sjangeren man skulle tro.

– Jeg begynte med klassisk musikk da jeg var åtte og fikk litt privatundervisning, men så ble jeg interessert i mer rytmisk musikk, blues og soul.

Det er lett å tro at opera var helt ukjent for soulstemmen, men foreldrene sørget for at han fikk klassisk opplæring, blant annet i opera. Det er kanskje årsaken til at han rekker over fire oktaver.

– Pappa var interessert i klassisk fordi han trodde man ble smart av det, tror jeg, sier Douglas, som forteller at begge foreldre kunne anses so litt tørre, ettersom de jobbet med tall.

Selv om han bare var i åtteårs-alderen, kom bakgrunnen kom godt med da han framførte «Una furtiva lagrima», en arie fra Donizettis komiske opera «Elskovsdrikken», for det norske folk.

Det skulle vise seg at han fant en trygghet i musikken.

– Det var endelig noe jeg følte jeg mestret.

Undervisningen som vokal- og gitarpedagog på Kulturskolen ble satt på pause på grunn av turnévirksomhet og utgivelse av «The Beauty and the Brawn» i 2018..

– Det sies at man blir påvirket av det man vokste opp med – og for meg er det blues, soul, rock, litt gospel og country. Jeg liker å blande, og jeg kaller det «roots». Man må være åpen for ulike impulser og der jeg vokste opp er det vanlig å blande sjangre, sier Adam som kaller seg en «old soul».

I Norge har mange forbundet Adam Douglas med «High Red», bandet som i ti år har vært ambassadører for blues, soul, funk og gospel med en liten twist av westcoast-garnityr. Og da er det amerikansk vestkyst, det er snakk om. Det er i ulike sjangre han hører hjemme, sier han. Uten begrensninger. Og akkurat nå er det julekonserter som venter, med et politisk spark til gamlelandet.