Annonse
Grete Pedersen mener hun er verdens dårligste kokk. Nå har hun vært veganer et par år, og har funnet frem til mange gode smaker. Det gir energi. Foto: Nina Kraft
Grete Pedersen mener hun er verdens dårligste kokk. Nå har hun vært veganer et par år, og har funnet frem til mange gode smaker. Det gir energi.    Foto: Nina Kraft
KULTURSPEILET

I fjorden mellom Rådhuset og Akershus

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Nylig ble hun utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden.

Katten Melis (19 år, men veldig sprek) går på lydløse poter omkring i den 33 fot motorseilbåten og legger seg mellom oss. Ute piskregner det, men inne i kahytten merkes det knapt. Grete Pedersen byr på deilige raw cakes med sjokoladesmak, like gode som de er sunne. Hun har vært veganer et par års tid nå, forteller hun, og hun har aldri følt seg bedre. Det hjelper å bo i båt også.

Det er fremdeles mange steder jeg kommer hvor jeg er den første kvinnelige dirigenten

– Å være på vannet gjør et eller annet med meg som har med ro å gjøre, med nærheten til elementene. Selv om det kan rykke ganske kraftig i fortøyningene, sier hun.

I sommer tok hun seg en tur ut på havet, men til hverdags ligger båten fortøyd i en marina utenfor Aker Brygge. Akershus festning ligger i den ene retningen og Rådhuset i den andre. Det bor nærmere 100 mennesker i båtene her om vinteren, forteller hun. Bryggen-finansfolk, meglere, kunstnere og familier med små barn. Studenter som vil spare penger også, for det er forbausende billig. Alle sier hei til hverandre og hjelper hverandre med småting, det er som en egen liten landsby midt ut i fjorden.

Pedersen har i tillegg fast bolig, i et ombygd skolebygg på Nærsnes, mellom Asker og Hurum. Båtlivet var noen hun begynte med for fire siden. Egentlig har hun ikke så mye erfaring ombord i båt, forteller hun overraskende. Men man lærer seg ved å lese, ved å forsøke seg fram, ved å spørre folk. «Learning by kløning», sier hun.

Den eneste ulempen ved å bo i båt er at du ikke kan ha med deg et piano, mener Grete Pedersen. Foto: Nina Kraft
Den eneste ulempen ved å bo i båt er at du ikke kan ha med deg et piano, mener Grete Pedersen. Foto: Nina Kraft  

– Det gjelder å lære forskjellen på å være modig, og dumdristig. Det er stimulerende å gjøre nye ting, også sånt som man er litt ukomfortabel med til å begynne med. Jeg er vokst opp på Jeløya og har et lidenskapelig forhold til sjøen, til kystlinjen og til horisonten der elementene møtes.  

Musikk og mennesker

Biografien hennes tyder på mot og eventyrlyst – på viljen til å prøve det nye. Hun var kjent fotballspiller på åttitallet, var med på landslaget i kvinnefotball og scoret hauger med mål. Så ble hun musiker, med kirkeorgel og piano som hovedinstrument. Nå har hun i mange år har vært professor ved Norges Musikkhøgskole – og utøvende musiker og dirigent.

Før jul skal Det norske solistkor ha en rekke opptredener rundt om i landet, hun selv skal til Paris for å og dirigere det franske Radiokoret, og så har hun dirigentoppdrag med radiokor i Estland, København og London.  Deretter går turen til Nederland for å jobbe med et prosjekt med Bach. Hun sjekker kalenderen sin.

– Rett over jul skal vi til Australia med Det norske solistkor. I mars skal jeg dirigere Ensemble Allegria og Det norske solistkort i Matteuspasjonen som avslutningskonsert under kirkemusikkfestivalen I Oslo. Det er en uroppføring av danske Bernt Sørensen, en av våre mest spennende samtidskomponister.

– Hva liker du best ved jobben din?

– Mennesker og musikk. Musikk kan være et sted for skjønnhet og heslighet og en vei ut i det ukjente. Et sted for klarhet og forståelse. Eller komplett uforståelig. Det er helt greit, altså hvis man ikke forstår, sier hun, og legger til:

– Jeg er nysgjerrig på mennesker, hva som ligger bak vår adferd, og jeg er heldig som jobbe med så dedikerte mennesker. Studentene som går på masterprogrammet på Musikkhøgskolen, har valgt å bruke ungdomstiden og studielånet til å utvikle seg som musikere. Mange av dem er enormt dyktige, og jeg lærer mye av å arbeide sammen med dem. Jeg er bergtatt og forundret over hvordan musikere utforsker musikken og gjør spennende ting sammen. Dette er ingen selvfølge. I musikken spiller vi sammen, som team, uten motstandere. Det er forskjellig fra idretten, sier den tidligere landslagsspilleren.

– Jeg liker konkurranse, men musikkonkurranser er jeg innmari lite glad i!  Å bruke Beethoven til å konkurrere med gir ingen mening.

Musikk kan være et sted for skjønnhet og heslighet og en vei ut i det ukjente

Samtaler med Haydn

Beethoven er en av komponistene som står henne nærmest.

– Jeg husker godt min første LP-plate, det var en innspilling av Beethovens Patétique med Arthur Rubinstein. Horisonten utvidet seg. Jeg var kanskje rundt seks år. Jeg husker godt at jeg syklet ned til vannet og tenkte at hvis livet kan inneholde sånn musikk, da er livet ok. Jeg har platen på kontoret mitt fremdeles, sier hun og nevner også andre komponister på B, som Brahms og Luciano Berio, en italiensk komponist som døde i 2004. Samt Haydn, som hun mener er undervurdert.

– Haydn har en letthet, en umiddelbarhet, humor og vidd, og han lodder samtidig dypt. Han var pioneren innen mange musikkformer vi tar for gitt i dag, hans strykekvartetter for eksempel, og hans sonatesatsform. Med Haydn kunne jeg nok hatt mange interessante samtaler her i båten.

– «Snakker» du med komponistene?

– Jeg er interessert i deres samtid hva de mente med komposisjonene, ja. Enten de er historiske eller fra vår tid. Da Bach skrev sin musikk i Leipzig på 1700-tallet, var det samtidsmusikk.

– Liker du alle sjangre?

– Jeg jobber først og fremst innen klassisk musikk, men også med folkemusikk, og er nysgjerrig på alle sjangre. Med sønnen min, Eivind Helgerød, som er trommeslager og produsent innenfor pop og elektronisk musikk, har jeg mange spennende samtaler. Vi hører på hverandres innspillinger. Det er morsomt og lærerikt.

– Hvordan er det med aksepten for kvinnelige dirigenter for tiden?

– Det er fremdeles mange steder jeg kommer hvor jeg er den første kvinnelige dirigenten. Men det endrer seg nå. I løpet av 25 år har jeg heldigvis fått mange kvinnelige kolleger.

Slottet neste

– Du vinner jo priser i ett kjør. Bare noen måneder etter at du hadde fått Lindmannsprisen, ble du utnevnt til ridder av kong Harald. Hvordan føles det?

– Jeg er fremdeles litt fortumlet! Det er ærefullt og flott, og jeg er glad for at vi som holder på med kunst blir sett, hørt og verdsatt – og så mottar jeg prisen på egne av alle de jeg har jobbet med! Hva som skjer når jeg skal i audiens til kong Harald? Da skal vi snakke om hvor viktig kunsten er i et samfunn – og så kan kanskje vi kan snakke litt om seiling?

 

Grete Pedersen

  • Født: 1960

  • Sivilstand: For tiden single, en voksen sønn, trommeslageren og produsenten Eivind Helgerød

  • Jobb: Kunstnerisk leder for Det norske solistkor, frilansdirigent, professor i dirigering ved Norges musikkhøgskole

  • Utdanning: Kirkemusiker og dirigent med diplomeksamen i dirigering fra Norges musikkhøgskole

  • Karriere: Internasjonalt anerkjent for fremføringer innen barokkmusikk, klassisk repertoar og samtidsmusikk. Pioner i bruken folkemusikk og norsk kvedetradisjon for vokalensembler. Siden 1990 dirigent for Det norske solistkor, et av Europas ledende kor. Startet Oslo Kammerkor i 1984, og dirigerte koret i 20 år. Dirigerer også jevnlig orkestre som Ensemble Allegria, KORK, Norsk Barokkorkester, Slovenias filharmoniske i produksjoner for kor og orkester. 

  • Priser og utmerkelser: Musikkritikerprisen, Norges korforbunds ærespris, Tones formidlingspris, Gamlengprisen, Telenors kulturpris, Lindemanprisen. 

  • Kjent for: Med Det norske solistkor Bach: The Motets, som i 2018 hedret som «Årets korutgivelse» av franske Diapason, magasinet for klassisk musikk

  • Også kjent for: Var med i ni kamper på kvinnelandslaget i fotball 1980–81, og scoret flere mål

  • Aktuell: Har nettopp blitt utnevnt til Ridder av 1. Klasse av St. Olavs orden

  • Fritid og hobbyer: Båtliv, leser, sykler (det ligger en sammenbrettbar sykkel på dekk)

 

Annonse
Annonse

Grete Pedersen

  • Født: 1960

  • Sivilstand: For tiden single, en voksen sønn, trommeslageren og produsenten Eivind Helgerød

  • Jobb: Kunstnerisk leder for Det norske solistkor, frilansdirigent, professor i dirigering ved Norges musikkhøgskole

  • Utdanning: Kirkemusiker og dirigent med diplomeksamen i dirigering fra Norges musikkhøgskole

  • Karriere: Internasjonalt anerkjent for fremføringer innen barokkmusikk, klassisk repertoar og samtidsmusikk. Pioner i bruken folkemusikk og norsk kvedetradisjon for vokalensembler. Siden 1990 dirigent for Det norske solistkor, et av Europas ledende kor. Startet Oslo Kammerkor i 1984, og dirigerte koret i 20 år. Dirigerer også jevnlig orkestre som Ensemble Allegria, KORK, Norsk Barokkorkester, Slovenias filharmoniske i produksjoner for kor og orkester. 

  • Priser og utmerkelser: Musikkritikerprisen, Norges korforbunds ærespris, Tones formidlingspris, Gamlengprisen, Telenors kulturpris, Lindemanprisen. 

  • Kjent for: Med Det norske solistkor Bach: The Motets, som i 2018 hedret som «Årets korutgivelse» av franske Diapason, magasinet for klassisk musikk

  • Også kjent for: Var med i ni kamper på kvinnelandslaget i fotball 1980–81, og scoret flere mål

  • Aktuell: Har nettopp blitt utnevnt til Ridder av 1. Klasse av St. Olavs orden

  • Fritid og hobbyer: Båtliv, leser, sykler (det ligger en sammenbrettbar sykkel på dekk)

 

Annonse