– Et godt utgangspunkt for en ny norsk prosess

Før helgen skrev KulturPlot om den nye musikkstrømmerapporten fra Storbritannia som kom i sommer.

Rapporten hadde en knusende konkludering for strømmefeltet: Det trenges en fullstendig nullstilling av markedet.

Et godt utgangspunkt for en ny norsk prosess

Førsteamanuensis i musikk, digitalisering og musikkindustri ved Universitetet i Agder, Daniel Nordgård er overrasket over hvor tydelig rapporten er i konklusjonene sine om at nåværende system ikke fungerer.

– Men det er også kult – det betyr at endring kan komme, sier han til KulturPlot.

Han er derimot usikker på hva en norsk regjering kan gjøre med det, da det handler om internasjonale markeder og bedrifter og i stor grad om penger og makt.

– Rapporten burde likevel gi Kulturminister og departement et godt utgangspunkt for en ny norsk prosess, sier han.

Hvor er Ap?

I 2013, før regjeringsskiftet og mens Hadia Tajik fortsatt var kulturminister var Nordgård leder for Nordgård-utvalget som så på datidens utfordringer ved nye former for salg og distribusjon på musikkfeltet.

I 2014 skrev han også en rapport om musikkstrømming for musikernes fellesorganisasjon (MFO), nå Creo.

Etter regjeringsskiftet ble derimot begge rapportene «glemt», sier Nordgård, og den daværende blå-grønne regjeringen har ikke vist like mye interesse for feltet som Ap og den forrige rødgrønne regjeringen gjorde.

– Derfor burde rapporten i alle fall motivere Ap og kulturpolitisktalsperson Anette Trettebergstuen til å trekke det frem i valgkampen ettersom Ap hadde et liknende initiativ da Arbeiderpartiet hadde kulturministeren, sier han.

Aps Anette Trettebergstuen mener derimot de står for mye mer enn det som ofte kommer frem via media i en valgkamp.

– Det er mye vi er for som ikke mediene er opptatt av i valgkampen. Vi er innforstått med den britiske debatten, og har sagt vi skal ta tak i dette om vi kommer i regjering til høsten, skriver Trettebergstuen i en SMS til KulturPlot.

Kommet mer forskning på feltet

Begge rapportene Nordgård hadde ansvaret for pekte på mye av den samme problematikken som den britiske som kom nå i sommer gjør. Blant annet dette med bærekraft og homogenisering av innhold, sier han. Nordgårds rapporter konkluderte derimot ikke med noe.

– At den britiske rapporten gjør det i dag, og med sånn kraft, tror jeg er fordi det siden 2013 og 2014 har kommet mye mer fakta og forskning på feltet.

Med et mer belyst felt kommer også endringer i holdninger. Nordgård mener holdningene på begge sider av debatten har blitt mer åpne om å diskutere eventuelle endringer på en mer nyansert måte nå enn for 7-8 år siden.

– Noe som er kjempepositivt, sier han.

Interessant at de går så langt

Statssekretær i kulturdepartementet, Emma Lind sier at det at stadig større deler av kunst og kultur konsumeres digitalt først og fremst er et gode med tanke på tilgjengelighet for publikum og gir gode muligheter for aktører som utnytter mekanismene i de digitale musikkmarkedene.

– Samtidig fører også digitaliseringen med seg noen utfordringer tilknyttet særlig markedskonsentrasjon, ved at stadig færre aktører står for den økonomiske verdiskapingen, skriver hun i en e-post til KulturPlot.

Videre skriver Lind at plattformene og teknologiselskapene har blitt de viktigste gate keeperne når det gjelder produksjon, markedstilgang og konsum, og at de som eier og styrer algoritmene også styrer inntektsstrømmene og styrer dermed store deler av verdikjeden. Den er det den enkelte artisten har tapt på så langt.

– Jeg synes det er interessant at den britiske kulturkomiteen går så langt som å si at modellen rundt strømming må re-settes, nettopp fordi den går ut over innholdsprodusentene, altså artistene. Jeg kommer til å følge denne saken nøye.

Vil sikre gode vilkår for skapere og utøvere

På spørsmål om hva regjeringen vil gjøre for å sørge for at artister skal sitte igjen med mer enn noen kroner og øre for kunsten sin, skriver Lind at regjeringens politikk primært går ut på å sikre gode vilkår for skapere og utøvere på musikkfeltet gjennom de eksisterende virkemidlene.

Dette parallelt med at mange av de globale utfordringene rapporten nevner i produsent-, distributør- og salgsleddene av verdikjeden adresseres gjennom internasjonale forpliktelser som for eksempel gjennomføringen av EUs digitalmarkedsdirektiv, legger hun til.

– I tillegg satser vi på utvikling av musikkbransjen gjennom prosjektene på kulturell og kreativ næring, som blant annet har inneholdt eksportprogrammet «Musikk ut i verden».

Regjeringen arbeider også for tiden med en internasjonal strategi for kulturpolitikken, som skal bidra til å gjennomføre de internasjonale aspektene og ambisjonene i kulturpolitikken, skriver Lind.

– Digitalmarkedsdirektivet adresserer allerede noen av de mest sentrale problemstillingene i den britiske rapporten og inneholder blant annet regler om forholdet mellom plattformtilbydere og rettighetshavere når det gjelder brukeropplastet innhold og regler som skal sikre rimelig vederlag til opphavere og utøvende kunstnere, avslutter hun.