– Etter mitt syn er det ikke behov for dette

I tre år har Sparebankstiftelsen DNB jobbet med en plan for det gamle Nasjonalgalleriet. Kulturforsker Georg Arnestad er kritisk til forslaget som legges frem.

I 2013 ble det vedtatt å bygge et nytt Nasjonalmuseum, som etter flere utsettelser skal åpne sommeren 2022. Det gamle Nasjonalgalleriet på Tullinløkka har stått tomt etter at det stengte i januar 2019. Året før ble det vedtatt at Nasjonalgalleriet skal drives videre under Nasjonalmuseet, og Kulturdepartementet ba Sparebankstiftelsen DNB om bistand til utredning av saken.

I september i 2020 leverte Sparebankstiftelsen og Nasjonalmuseet den første rapporten om videre bruk. Rapporten beskrev hvordan bygget kan rehabiliteres og utvikles til igjen å bli et visningssted for kunst.

Den andre rapporten, som ble presentert i forrige uke, foreslår blant annet at Nasjonalgalleriet blir en møteplass for hele landet.

I den første rapporten anslås det at rehabiliteringen vil koste 360 millioner kroner i tillegg til momsutgifter. I del to står det at en videre oppgradering vil medføre en ytterligere kostnad på anslagsvis 60 millioner kroner. Eventuell refundamentering og takarbeider er ikke kalkulert. Driftsutgiftene er ukjente.

Kulturforsker Georg Arnestad påpeker at det de siste årene har blitt brukt mange milliarder av offentlige kulturmidler på tre svære kulturbygg i hovedstaden: Nasjonalmuseet, Munch og Deichman.

– Det nye Nasjonalmuseet er ennå ikke åpnet. Det har kostet vel seks milliarder statlige kroner. Driftskostnadene blir minst 900 millioner kroner årlig, sier han.

Det er forslag om at det gamle Nasjonalgalleriet skal bygges om til å bli «en fellesressurs på tvers av landets museer, hvor fagmiljøene kan lære av hverandre for å møte publikum på nye måter og frembringe perspektiver som når utover enkeltinstitusjonene».

– Etter mitt syn er det ikke behov for et slikt tilleggs- eller suppleringsbygg til det nye Nasjonalmuseet. Dette museet bør selv innenfor egne rammer greie å fungere mye bedre nasjonalt enn det har gjort de to siste tiårene. Ellers har museumsinstitusjoner som ligger utenfor Oslo, vel så gode forutsetninger for å virke reelt landsdekkende som de i Oslo, sier han, og legger til:

– Norsk Folkemuseum på Bygdøy har for eksempel aldri klart å etablere en slik rolle og er et sørøstnorsk regionmuseum med verbal overbygning. Og den statlige Kulturtanken i Oslo har vel vært en (nasjonal) flopp?

– Bør huse statlige kulturelle forvaltningsorganer

Arnestad mener det bør forvaltes med annet innhold enn det som foreslås i mulighetsstudien.

– Det gamle Nasjonalgalleriet bør absolutt forvaltes videre, men kunne heller huse en del statlige kulturelle forvaltningsorganer, som Språkrådet og kanskje Kulturrådet, som begge har hele landet som arbeidsområde, sier han, og siterer Ottar Grepstad som en oppsummering:

«Spar oss for endå ein (ny) kulturinstitusjon som skal definere Noreg frå Oslo. Det går som regel dårleg kvar gong».