Annonse
Stor sukess i sosiale medier: Silje Ensby lager film til Facebook for Hardanger fartøyvernsenter, som er Norges mest populære museum på medieplattformen. Men mange museumsledere er skeptiske til bruken av sosiale medier i museumsformidlingen. Foto: Privat

Norsk museumsledelse er splittet i synet på sosiale medier

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Det viser den ferske rapporten om digitalisering i kunst- og museumssektoren fra BI Centre for Creative Industries, som har stilt spørsmål til 82 av landets museumsledere.

Hele 93 prosent av museumslederne er helt eller delvis enige i at sosiale medier er en viktig del av museumsformidlingen. Likevel er det like mange som er positive til sosiale medier, som er skeptiske.

Én av tre museumsledere er skeptiske til de sosiale medienes betydning for formidling av museets samling.

– Denne gruppen mener at sosiale medier kan komme i konflikt med museets verdier og funksjoner, sier BI-professor og leder for forskningsprosjektet, Anne-Britt Gran.

BI-professor Anne-Britt Gran mener det er en viss mismatch mellom hvor viktig museene mener sosiale medier er, og hvor ofte de bruker dem. (Foto: BI)

Skeptiske til sosiale medier

Rapporten betegner gruppa som «ideologiske skeptikere», og viser at 93 prosent av museumslederne innenfor denne gruppa leder et kulturhistorisk museum. Gruppa har også den største andelen ledere som har studert økonomi eller administrasjon.

På motsatt side av skalaen viser rapporten til den «ressurssterke lederen» som mener bruk av sosiale medier gir museet klare fordeler. Gruppa leder museer med de aller høyeste besøkstallene, og mener bruken av sosiale medier er i tråd med museets egne verdier. Ledergruppa har også høyest andel kvinner – nesten 58 prosent – og er gruppa hvor færrest leder kulturhistoriske museer.

Mediet som brukes mest til formidling er Facebook. Deretter kommer Instagram - som likevel blir betydelig mindre brukt enn Facebook.

  • En av tre – 34 prosent – oppgir at de daglig poster innlegg på Facebook

  • Over halvparten – 54 prosent oppgir at de bruker Facebook flere ganger i uken

  • 11 prosent bruker Instagram daglig

  • 28 prosent bruker Instagram flere ganger i uken

De andre sosiale mediene brukes lite og sporadisk. YouTube og Snapchat er de mest populære plattformene blant barn og unge, men disse brukes knapt nok i det hele tatt av museumsledere.

– Utnytter museene potensialet i sosiale medier godt nok?

– Det finnes ingen standard for hva som er godt nok, og det vil alltid avhenge av både tid og ressurser. Men i forhold til hvor viktig det klare flertallet av museumsledere mener sosiale medier er, kunne man kanskje forventet både hyppigere og bredere bruk av de ulike mediene, sier Anne Brit Gran.

Over 30 millioner visninger

Et museum som har hatt braksuksess i sosiale medier, er Hardanger fartøyvernsenter i den lille bygden Norheimsund.

Museet har over 170.000 følgere på Facebook, og nesten 120.000 «likes» - det er mer enn både Munchmuseet og Nasjonalmuseet.

– Vi er en veldig liten museumsavdeling, så det er veldig kult at vi har satset på sosiale medier sånn som vi har, sier Silje Ensby som er fast ansatt som ansvarlig for sosiale medier ved Hardanger-museet.

Silje Ensby dokumenterer håndtverksarbeid ved Hardanger fartøyvernsenter. (Foto: Privat)

Videoene hennes har blitt sett over 30 millioner ganger.

– Jeg tror mye av årsaken til at vi har blitt så store, er at videoene er spesielt tilpasset mobil og sosiale medier. De har et raskt tempo, de er visuelle historiefortellinger med godt driv. Seerne trenger ikke ha forkunnskaper, men blir ledet gjennom en prosess fra begynnelse til slutt.

Dedikerte ressurser

Rapporten fra BI peker på at 75 prosent av museumslederne opplyser å være helt eller delvis enig i at museet har satt av dedikerte ressurser til sosiale medier. Den sier ikke noe om dette er en jobb som gjøres internt eller eksternt, men Ensby mener det er klare fordeler ved å ha en fast ansatt med hovedansvaret.

– Det er en god løsning, både praktisk og økonomisk for museet. Det er økonomisk gunstig å ansette en person som har ansvar for hele produksjonslinja – fra idé til kommunikasjon, filming, redigering og deling. Da sparer man også tid på å kutte møter med eksterne aktører, sier Ensby.

I tillegg til å være museum, er fartøyvernsenteret i Hardanger også et nasjonalt senter med rundt 20 båtbyggere, repslagere og smed. Til enhver tid er det rundt seks lærlinger.

– Det er også en fordel at jeg kan følge en prosess over lengre tid og har god kontakt med håndverkerne. Jeg kan stikke innom i ti minutter, eller få tips når det er noe spesielt spennende som skjer, forklarer Ensby.  

Fra Hardangerfjorden til San Francisco

– Hvilke effekter har dere sett som følge av sosiale medier-suksess?

– Det har hatt ekstremt mye å si for merkevarebyggingen. Vi er et lite museum for et smalt felt med et vanskelig navn. Det at flere og flere kjenner til oss er en uvurderlig effekt. Det fører også til rekruttering til håndtverksfagene, og interesse for å komme og jobbe hos oss. Det er veldig viktig.

Også fra utlandet har museet sett økt interesse.

– For en liten stund siden fikk vi en stor bestilling på tau fra et maritimt museum i San Francisco. Det var en direkte effekt av at de hadde kommet over videoene våre på Facebook, sier Ensby.

Om rapporten

Rapporten «Digitale handlingsmønstre i kunst- og museumssektoren» er en del av femårs-prosjektet «Digitization and Diveristy» (DnD) som er et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI, NTNU, Nasjonalbiblioteket og Universitetet i København. Prosjektet startet i 2015, og avsluttes i år.

Museumsrapporten tar for seg vaner og holdninger hos både forbrukere, museumsledere og kunstnere.

Les hele museums-rapporten her.

DnD-prosjektet undersøker hvordan offentlige og private digitaliseringsinitiativer påvirker mangfoldet i hver sektor, og tar for seg fire bransjer: Bokbransjen og bibliotek (e-bok), museum (digitale samlinger), film (digital kino og filmfiler), og pressen – spesielt rettet mot lokalavisene.

Prosjektet er finansiert gjennom KULMEDIA-programmet til Norsk forskningsråd.

Kilde: BI / Digitization and Diversity

Annonse
Annonse

Om rapporten

Rapporten «Digitale handlingsmønstre i kunst- og museumssektoren» er en del av femårs-prosjektet «Digitization and Diveristy» (DnD) som er et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI, NTNU, Nasjonalbiblioteket og Universitetet i København. Prosjektet startet i 2015, og avsluttes i år.

Museumsrapporten tar for seg vaner og holdninger hos både forbrukere, museumsledere og kunstnere.

Les hele museums-rapporten her.

DnD-prosjektet undersøker hvordan offentlige og private digitaliseringsinitiativer påvirker mangfoldet i hver sektor, og tar for seg fire bransjer: Bokbransjen og bibliotek (e-bok), museum (digitale samlinger), film (digital kino og filmfiler), og pressen – spesielt rettet mot lokalavisene.

Prosjektet er finansiert gjennom KULMEDIA-programmet til Norsk forskningsråd.

Kilde: BI / Digitization and Diversity

Annonse