Annonse
Det er viktig å innføre flere tiltak for å utjevne balansen, mener generalsekretær Liv Ramskjær i Norges museumsforbund. Foto: Norges museumsforbund
Ny rapport

Store kjønnsforskjeller i museene

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Museene presenterer det mannlige som det universelt menneskelige og det kvinnelige knyttes til kjønn og betraktes i et mangfoldperspektiv, konkluderer en ny rapport utført av Anno Kvinnemuseet og Det nasjonale museumsnettverket for kvinnehistorie.

Rapporten går under navnet «En følelse av fokus» og er en del av et større prosjekt om kjønnsrepresentasjon i norske museer. Prosjektet startet i år og avsluttes i 2021.

Generalsekretær Liv Ramskjær i Norges museumsforbund mener rapporten er en nyttig vekker for museumslandskapet.

– Det viktigste er kanskje å våge å se på egen praksis og erkjenne de skjevheter som finnes og ha vilje til å øke bevisstheten og iverksette ulike tiltak for å bedre balansen, sier Ramskjær.

«Med sin kone»

Rapporten har blant annet systematisk gjennomgått hvordan kunst fremstilles gjennom den nettbaserte tjenesten Digitalt Museum. Bruker du søkeordet «ektepar», får du 93 treff på «med kone», men ingen treff på «med mann».

Til tross for at det er enkelt å finne kvinnenes navn, er de oftere representert som «frue», «hustru» eller kone, og menn er oftere representert med sitt fulle navn.

Det er også betydelig vanskeligere å finne navnet på kvinnelige kunstnere via tjenesten, kommer det frem av rapporten.

– Man må se på samlingen med et kritisk blikk for å se hva som er overrepresentert og hva som mangler – med kjønn og andre «blinde flekker» i fokus, påpeker Ramskjær.

Ledelse og kunstinnsamling

Det er flere grep som kan gjøres både ved innsamling av verk og i museumsledelsen, mener hun.

– Det må utarbeides en konkret plan som kan gi retning og fart for det videre innsamlingsarbeidet. Mange museer har slike planer, men kanskje må flere våge å se på om disse i tilstrekkelig grad dekker behovene slik at man også dokumenterer viktige deler av samfunnet basert på kjønn – og andre underrepresenterte områder, sier Ramskjær.

For museumsledelsen er det viktig å øke det hittil manglende fokuset og gi tydelige signaler om prioritering.

– Noen utenlandske museer har valgt bare å kjøpe kunst laget av kvinner de neste årene, og det er ett mulig tiltak. Her gjelder det å prioritere de midler man har til innkjøp godt. Alle typer museer kan analysere samlingene og øke bevisstheten om hvilke hull i samlingen som trenger å tettes, påpeker Ramskjær.

Flere museer jobber godt med mangfold

Flere museer jobber allerede godt og strategisk for å korrigere kjønnsforskjeller, kommer det frem av rapporten.

Et eksempel er Sogn Folkemuseum som får skryt for hvordan det har løftet frem både mannlig og kvinnelig representasjon på alle vis – både kvinner og menn er med i like mange bilder og omtalt like mye, viser gjennomgangen.  

– Undersøkelsen viser også til flere enkeltstående eksempler på museer som arbeider strategisk og godt med å korrigere for historiske skjevheter. Disse er verdt å løfte fram som eksempler til etterfølgelse, sier Mona Pedersen, prosjektansvarlig og avdelingsleder i Anno-museene i Hedmark i en pressemelding.

Også hun mener økt bevisstgjøring rundt representasjonen av kjønn er helt sentralt for å utjevne forskjellene.

– Målet med rapporten var å samle kunnskap om hvordan norske museer arbeider med å implementere kjønnsperspektiver og bedre kjønnsbalanse i sitt daglige arbeid, sier hun.

Annonse
Annonse
Annonse