Annonse
Foto: Erica Schroeder, Dreamstime  
Julemytekalenderen 13.12

Lucia-dagen og demonen Lussi

Den sicilianske helgenen Lucia, som feires 13. desember, skal ha blitt født av rike foreldre. Som barn avla hun kyskhetsløfte og forpliktet seg til å gi alt sitt jordiske gods til fattigomsorg. Men hun fortalte ingen om dette, heller ikke moren, som da Lucia ble vakker og gifteferdig, hadde lovet henne bort til en fornem hedning. Jenta klarte å få utsatt forlovelsen mens hun ba til Gud om bli reddet fra ekteskapet. Moren led av blødninger. Lucia tok henne med til Catánia, til den hellige Agathes grav. Agathe var en helgen drept femti år tidligere. Moren ble frisk og belønnet datteren ved å gi henne lov til å leve ugift.

Men den krenkede brudgommen anga Lucia som kristen. Hun ble fengslet og torturert, men tok alt med verdighet. Da ble hun dømt til å sendes til et bordell, hvor hennes kyskhet skulle gå tapt. Hun skulle fraktes på en oksekjerre til spott og spe gjennom byen, men oksene klarte ikke å rikke henne. Det ble helt kokende olje over henne, men hun kom fra det uskadd. Bødlene kjørte et sverd i halsen hennes, likevel levde hun så lenge at en prest rakk å gi henne sakramentet.

Men hvordan kan hun ha blitt en helgen som norske barn forholder seg til med lys på hodet og pappas gamle hvite skjorter, for ikke å snakke om svenskene, som begynner tidlig om morgenen med kaker og sang?

Før kalenderreformen på 1700-tallet var Lucia-natten den lengste natten i året og dermed den natten onde krefter var frie. Lucias latinske rot Lux betyr lys, men ble forvekslet med demonen Lussi, som herjet og gjorde livet utrygt i mørkenatten. Trolig har man blandet jomfruhelgenens navn og festdag, som tilfeldigvis falt på middelalderens lengste natt, med Lussi.

Lussi var en demon man måtte leve med, og beskytte seg mot ved at buskapen fikk noe ekstra, en «lussebit». Etter hvert ble også gårdsfolkets frokost utvidet med noe ekstra godt denne dagen. På storgårder i Sverige var det vanlig at en ung kvinne utkledd som engel med krans av levende lys i håret kom inn og serverte herskapet før soloppgang, en arv fra tysk, protestantisk julefeiring. I 1920-årene begynte avholdsforeninger å arrangere Luciaopptog. Så, i 1927, lot Stockholms Dagblad leserne stemme frem en Lucia. Forretningsstanden grep ideen, og Luciafeiringene ble til regulære missekåringer. De som tapte i semifinalen, ble terner.

Fellesnevneren mellom den torturerte Lucia, demonen Lussi og den gråtende ungjenta som ikke blir Lucia, er at de fremtrer i mørket, med håp om lys. Det er et grunntema i opplevelsen av det å være menneske på jorden. Og solen går sin gang.

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Nå gjenbruker vi historiene hans og du kan lese dem her på KulturPlot – én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som gikk på radio på NRK P2 for en tid tilbake. Han skriver fast om myter og merkedager i magasinet Plot.

God advent og god lesefornøyelse!

1. desember: Jakob Sande og Mørket

2. desember: Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember: God jul på SMS

4. desember: Omar Khayyam

5. desember: Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nicholas' vekst og fall

7. desember: Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember: John Lennons siste kveld

9. desember: Charlie Browns jul

10. desember: Til minne om Alfred Nobel

11. desember: Halleluja

12. desember: Julestjernens dag

13. desember: Lucia-dagen

14. desember: Jul i Nord-Odal

15. desember: Sitting Bull og romjulsmassakren ved Wounded Knee

16. desember: Las Posadas

17. desember: Rumis dans

18. desember: Julebukkens mysterium

19. desember: Charles Dickens' juleevangelium

20. desember: Saturnalia - til minne om Gullalderen

21. desember: Tomas Tvileren

22. desember: Solvervsmytene lever – verden over

23. desember: Førkristen jul

 

Annonse
Annonse

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Nå gjenbruker vi historiene hans og du kan lese dem her på KulturPlot – én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som gikk på radio på NRK P2 for en tid tilbake. Han skriver fast om myter og merkedager i magasinet Plot.

God advent og god lesefornøyelse!

1. desember: Jakob Sande og Mørket

2. desember: Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember: God jul på SMS

4. desember: Omar Khayyam

5. desember: Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nicholas' vekst og fall

7. desember: Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember: John Lennons siste kveld

9. desember: Charlie Browns jul

10. desember: Til minne om Alfred Nobel

11. desember: Halleluja

12. desember: Julestjernens dag

13. desember: Lucia-dagen

14. desember: Jul i Nord-Odal

15. desember: Sitting Bull og romjulsmassakren ved Wounded Knee

16. desember: Las Posadas

17. desember: Rumis dans

18. desember: Julebukkens mysterium

19. desember: Charles Dickens' juleevangelium

20. desember: Saturnalia - til minne om Gullalderen

21. desember: Tomas Tvileren

22. desember: Solvervsmytene lever – verden over

23. desember: Førkristen jul

 

Annonse