Foto

illustrasjon: Pedro Augusto Guglielmi/Biblioteca Nacional de Portugal/wikipedia

Julemytekalender 11.12

Halleluja

Publisert: 11. desember 2019 kl 07.48
Oppdatert: 11. desember 2019 kl 07.48

Puer natus in Bethlehem, Alleluia.

Unde gaudet Jerusalem. Alleluia.

Hic jacet in præsepio, Alleluia.

Qui regnat sine termino. Alleluia.

«Et barn er født i Betlehem» er en av verdens mest kjente julehymner. Den eldste bevarte latinske tekst stammer fra en hymnebok brukt i benediktinerklostre på begynnelsen av 1300-tallet. Böhmen og Tyskland er mulige opphav, men trolig er sangen enda eldre.

Når det gjelder det hebraiske uttrykket «Halleluja», som brukes i denne hymnen, så var det Damasus, som døde lenge før, i år 384, som først begynte å bruke det.

Uttrykket leder oss til opprinnelsen til salmene, hymnene og lovsangene: Salmenes bok i Bibelen. Den er består av 150 selvstendige tekster beregnet på gudstjenester og til trøst – i lange perioder det mest skattede i hele Det gamle testamentet. Det hebraiske ordet for salmer, mizmor, har med «å spille på strenger» å gjøre. Det er derfor trolig at salmene ble skrevet for å bli resitert eller sunget til strengeakkompagnement, i slekt med at ordet lyrikk i sin tid var en betegnelse på sangtekster til lyrespill.

Salmene er poetiske uttrykk for religiøse følelser, takk og lovprisning, klage over død og undergang og jublende hymner til livet. Her er hellig aggresjon, og her er grunnfortellingen som går ut på å komme over en kneik, en krise; veien fra mørke til lys. Det klages over sykdom, forfølgelse og fornedrelse. I salme 22 fins en fortelling om et menneske som har mistet alt. Åpningsordene skulle bli mer kjent i en senere sitert form:

Min Gud, min gud,

hvorfor har du forlatt meg?

Salmene kan handle om den regjerende eller den fremtidige konge, de kan være vendt mot tronbestigelsen eller mot tempelet. Og i tretten av dem, som i den langt senere «Et barn er født i Betlehem», brukes begrepet «Halleluja», lovsyng Gud, betegnelsen som symboliserer hymnediktningen i seg selv, ordet som skulle få stå gjennom årtusenene uoversatt i sin egen kraft.

Lov ham med pauke og dans,

lov ham med strengespill og fløyte!

Alt som har ånde, skal love Herren.

Halleluja!

Og hvis man kjenner seg for ydmyk eller liten til å ta dette ordet i bruk på tradisjonelt vis, kan man som Leonard Cohen finne en annen variant:

There’s a blaze of light in every word

It doesn’t matter which you heard

The holy or the broken Hallelujah.

Julemyte-kalenderen
søn 20.02.2022 23:47

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Nå gjenbruker vi historiene hans og du kan lese dem her på KulturPlot – én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som gikk på radio på NRK P2 for en tid tilbake. Han skriver fast om myter og merkedager i magasinet Plot.

God advent og god lesefornøyelse!

1. desember: Jakob Sande og Mørket

2. desember: Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember: God jul på SMS

4. desember: Omar Khayyam

5. desember: Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nicholas' vekst og fall

7. desember: Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember: John Lennons siste kveld

9. desember: Charlie Browns jul

10. desember: Til minne om Alfred Nobel

11. desember: Halleluja

12. desember: Julestjernens dag

13. desember: Lucia-dagen

14. desember: Jul i Nord-Odal

15. desember: Sitting Bull og romjulsmassakren ved Wounded Knee

16. desember: Las Posadas

17. desember: Rumis dans

18. desember: Julebukkens mysterium

19. desember: Charles Dickens' juleevangelium

20. desember: Saturnalia - til minne om Gullalderen

21. desember: Tomas Tvileren

22. desember: Solvervsmytene lever – verden over

23. desember: Førkristen jul