Annonse
Foto: Maksim Maksimenko | Dreamstime
Julemytekalender 23.12

Førkristen jul

Det tidligste håndfaste beviset på det vi kaller «hedensk jul» er diktet «Haraldskvadet» fra Harald Hårfagres hirdskald Torbjørn Hornkløve:

Ute på havet vil han drikke jul

om han får rå alene

den kamplystne kongen

og der holde Frøys lek

 

Som barn var han lei

av ovnsvarme og innesitting

den varme kvinnestua

og votter foret med dun.

Guden Frøy er knyttet til erotikk og seksualitet. Adam av Bremen rapporterer at Frøybildet i Uppsalahelligdommen var forsynt med en stor fallos. Det fortelles at Frøy kan måle seg med de beste i gudeheimen; han krenker ikke kvinner og han setter fanger fri. En sentral gud hos vikingene var altså mest opptatt av fred og kjærlighet!

Frøy var sentral ved midtvintersblotet i januar. «Det var store blot midtvinters, og de blotet for fred og en god vinter», skriver Snorre. «Det ble drept naut og hester, og gudestøtter var rødfarget med blodet.» Blotene ble utført for et godt år, for sommerens grøde og for krigslykke. Man slaktet dyrene, farget gudestatuene med blodet og spiste kjøttet. Å blote betyr å styrke. Den kalde, mørke vinternatten ble omgjort til en spektakulær, blodig drøm om et bedre liv.

Offerfesten ble også kalt jólablót, eller jól, ordet finnes også i andre germanske språk. Men i motsetning til andre land beholdt de skandinaviske landene betegnelsen «jul» også i kristen tid.

Snorre forteller i «Håkon den Godes saga»:

(Håkon) gjorde det til lov at julen skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av et mål malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte.

Slik ble det for oss besynderlige påbudet om ølbrygging og øldrikking flyttet til feiringen av Jesu fødsel.

Ordet alu (øl) er inngravert på runesteiner. Høytider ble gjerne feiret med øl som hellig drikk. «Barsel» (bars-øl) og «gravøl» er ord som har holdt seg. Det ble drukket minneskåler over forfedrene. Bragafull var en rituell skål over bragder man skulle utføre i fremtiden. En hanngris ble slept inn. Man la hendene på grisens rygg og avla brageløftet i vitners nærvær. Nyttårsløftene er vel en blek variant?

Etter kristendommens innføring drakk man ikke for Frøy, men for Jesus og Jomfru Maria. Andre tradisjonsoverføringer er vanskeligere å få øye på: Grisen var Frøys hellige dyr. Svineribba er en reminisens av dette.

Lille Julaften ble før kalt «vaskedagen», det henspiller på de aller siste forberedelsene før jul. I dag skulle hus og legeme være vasket. La oss derfor i dag vaske av oss forestillingen om at de kristne har «stjålet jula». Myter, riter og festdager er seiglivede saker. Religioner derimot, kommer og går.

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Nå gjenbruker vi historiene hans og du kan lese dem her på KulturPlot – én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som gikk på radio på NRK P2 for en tid tilbake. Han skriver fast om myter og merkedager i magasinet Plot.

God advent og god lesefornøyelse!

1. desember: Jakob Sande og Mørket

2. desember: Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember: God jul på SMS

4. desember: Omar Khayyam

5. desember: Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nicholas' vekst og fall

7. desember: Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember: John Lennons siste kveld

9. desember: Charlie Browns jul

10. desember: Til minne om Alfred Nobel

11. desember: Halleluja

12. desember: Julestjernens dag

13. desember: Lucia-dagen

14. desember: Jul i Nord-Odal

15. desember: Sitting Bull og romjulsmassakren ved Wounded Knee

16. desember: Las Posadas

17. desember: Rumis dans

18. desember: Julebukkens mysterium

19. desember: Charles Dickens' juleevangelium

20. desember: Saturnalia - til minne om Gullalderen

21. desember: Tomas Tvileren

22. desember: Solvervsmytene lever – verden over

23. desember: Førkristen jul

 

Annonse
Annonse

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Nå gjenbruker vi historiene hans og du kan lese dem her på KulturPlot – én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som gikk på radio på NRK P2 for en tid tilbake. Han skriver fast om myter og merkedager i magasinet Plot.

God advent og god lesefornøyelse!

1. desember: Jakob Sande og Mørket

2. desember: Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember: God jul på SMS

4. desember: Omar Khayyam

5. desember: Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nicholas' vekst og fall

7. desember: Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember: John Lennons siste kveld

9. desember: Charlie Browns jul

10. desember: Til minne om Alfred Nobel

11. desember: Halleluja

12. desember: Julestjernens dag

13. desember: Lucia-dagen

14. desember: Jul i Nord-Odal

15. desember: Sitting Bull og romjulsmassakren ved Wounded Knee

16. desember: Las Posadas

17. desember: Rumis dans

18. desember: Julebukkens mysterium

19. desember: Charles Dickens' juleevangelium

20. desember: Saturnalia - til minne om Gullalderen

21. desember: Tomas Tvileren

22. desember: Solvervsmytene lever – verden over

23. desember: Førkristen jul

 

Annonse