Kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier fylkene skal få flere oppgaver, men ikke når seg skal skje fra.
Foto
Heiko Junge / NTB
Publisert: 15. februar 2022 kl 09.46
Oppdatert: 29. april 2022 kl 11.39
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Reiseliv1 og Convenience gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.
Leder

Magne Lerø: Overlat mer kultur til fylkene

«Drep meg, Herre, men ikkje med graut», skal Tormod Kolbrunarskald ha sagt ifølge Snorre da han fikk banesår på Stiklestad i 1030. En pil traff ham i hjertet. En bondekone ville gi ham en grøt laget av løk. Hvis det luktet løk av såret, ville hun kunne si om innvollene var skadet. Men grøt var ikke noe for vikinger, mente Tormod.

Det er de som mener politikerne nå er i ferd med å ta livet av fylkene, nettopp med en graut av utredninger, prosesser, forvaltningsmessige finurligheter, ombestemmelser, løfter og politiske utspill.

I Sp klapper de i hendene for at de lykkes med å skru klokken tilbake, reversere den forrige regjeringens regionsreform som de hevder var båret oppe av en forkastelig sentraliseringstenkning og overkjøring av det lokale demokratiet.

Det går mot oppløsning av Viken, Troms og Finnmark, Innlandet og Vestfold og Telemark.

Leder i fylkesordførerkollegiet, Siv Henriette Jacobsen (Ap), sier til Aftenposten i dag at hun er redd for at en brottsjø av fylkesoppløsninger vil stjele all oppmerksomhet i Kommunaldepartementet i lang tid fremover.

Hun advarer mot at oppløsningen av Viken og andre fylker skal stanse planlagt oppgaveoverføring og videreutvikling av de andre fylkene.

Reformer må drives igjennom av noen som har visjoner og kampvilje for at en skal lykkes. Så langt er det lite visjoner og kampvilje for fylkene å spore fra regjeringshold.

En slik advarsel er det god grunn til selv om det i Hurdalsplattformen slås fast at det skal overføres flere oppgaver fra stat til fylke, fylkeskommunen skal styrkes som samfunnsutvikler, det skal etablere regionvekstavtaler for fylkene etter mal av byvekstavtalene og en skal vurdere overføring av oppgaver fra statsforvalternes som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage.

Da regionreformen ble vedtatt for over to år siden, hadde fylkene forventet at de raskt fikk flere oppgaver. Det var noe av poenget med reformen. Men det drøyde. Den største endringen var at fylkene fikk ansvaret for fylkesveiene. Dette advarte Statens vegvesen mot. De mente det ville bli langt dyrere og mindre effektivitet å splitte opp eksisterende kompetansemiljøer.

Advarslene fra statens egen fagetat vendte Stortinget det døve øret til. Fylkene har ikke hatt ansvaret for veiene mer enn i to år preget av koronapandemien. Det er for tidlig å evaluere om dette har vært vellykket.

Kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) avviser at regionreformen er satt på vent. Han kan imidlertid ikke si noe mer konkret til Aftenposten om hvilke oppgaver som skal overføres til fylkene og når det skal skje.

Så lenge regjeringen ikke blir konkret, har fylkene god grunn å regne med at det meste blir som før. Det er ikke Høyre imot. De er rede til å legge ned fylkeskommunen og i større grad baserer seg på kommunene. Frp er også på denne linjen. Får ikke regjeringen fart på seg, kan dette synet vinne fram.

Det er 20 år siden det var bred enighet i Stortinget om at fylkene måtte bli større regioner. Det lykkes ikke de rødgrønne med. De borgerlige kom et stykke på vei. Det de oppnådde, blir nå avviklet. Vi står igjen med at vi har fått et fylke mindre i vest, i sør og i Trøndelag. Det er da noe.

Halve fylkes-Norge skal i år og neste år bruke mye tid, krefter og penger på å reetablere de gamle fylkene. Det er fristende å tenke at en da får vente til 2024 med å iverksette det Hurdalsplattformen legger opp til.

Noe må nok vente, blant annet overføringen av ansvar og oppgaver fra statsforvalteren til fylkeskommunene. Det regjeringen kan ta fatt på med en gang, er å gi fylkene økt ansvar for kultursektoren.

Det er forståelig at daværende kulturminister Abid Raja valgte å avlyse regionreformen våren 2020 etter at koranapandemien slo kulturfeltet ned i knestående. Å innføre en reform midt i en krise, ville skapt uro og kaosliknende tilstander.

Abid Raja innså at det ikke ville bli en vinnersak for Venstre å presse igjennom regionreformen for kultursektoren. Høyre hadde ingen ting imot å tråkke kraftig på bremsepedalen.

Venstre ser ikke ut til å ville være en motor for å loverføre flere kulturoppgaver til fylkene.

– Venstre er opptatt av å flytte makt nærmere folk. Det vil være viktig å se på oppgavefordeling i saker der det er aktuelt, så lenge det kommer kulturen til gode. Likevel opplever vi at den konkrete saken med flere kulturoppgaver til fylkeskommunene i forbindelse med regionreformen, er landet for øyeblikket, sier Grunde Almeland, lederen av Almeland Familie- og kulturkomiteen, til KulturPlot.

Men han er på ingen måte imot at fylkene får større ansvar for kultursektoren. Han venter på utspill fra regjeringen.

Om regjeringen vil, kan de klare å ta det første skrittet med overføring av oppgaver på kultursektoren allerede fra neste år av. Men det virker ikke som om noen i Ap eller Sp brenner for å overføre flere kulturoppgaver til fylkene slik Trine Skei Grande i sin tid gjorde.

Reformer må drives igjennom av noen som har visjoner og kampvilje for at en skal lykkes. Så langt er det lite visjoner og kampvilje for fylkene å spore fra regjeringshold.