Annonse
Foto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Kommentar
Leder

Sentrale restriksjoner kveler kulturen

Det er faktisk glede å spore over at det nå er tillatt med 200 personer på arrangementer. Det betyr at idrett og kultur så smått kan komme seg igang igjen. Men skal vi leve med dagens sentralistiske restriksjoner i ett, kanskje to år, framover vil idretten bli kraftig bygget ned og norsk kulturliv bli rasert.  

Det var i helgen Bjarne Brøndbo satte ord på den frustrasjonen som preger deler av kulturlivet. Han spøkte med å si at DDE. i sommer vil reise rundt og kalle konsertene for «demonstrasjoner» etter at det i forrige uke var flere demonstrasjoner med hundre- og tusenvis av mennesker samlet etter drapet på George Floyd i USA.

Aps tidligere kulturminister, Trond Giske, benytter muligheter for å så tvil om regjeringens tiltak for å beholde kontrollen over koronakrisen.

Giske etterlyser vilje til å legge til rette for størst mulig aktivitet basert på smittevernfaglige fornuftige vurderinger.

– Det er lett å skjønne Bjarne Brøndbos frustrasjon, den deles av mange, sier Trond Giske til VG. Han viser til at med medlemmer i kulturkomiteen får mange henvendelser fra folk som sier det er vanskelig å komme i dialog om fornuftige løsninger som kan kombinere smittevern og kultur- og idrettsaktiviteter.

Trond Giske peker på at folk har stor forståelse for at det fortsatt skal utvises forsiktighet, og at smittevernhensyn legger begrensninger på aktiviteten. Men han etterlyser vilje til å legge til rette for størst mulig aktivitet basert på smittevernfaglige fornuftige vurderinger.

– Det oppleves ikke slik nå. Tvert om virker det som om kultur og idrett blir nedprioritert, mener Giske og trekker fram forbudet mot at kaptein Sabeltann-forestillinger kan spilles for 800, der publikum deles opp i fire atskilte soner. Det kan enkelt gjøres på den gedigne utescenen med egne innganger.

Kommuneoverlegen i Kristiansand, som har ansvaret for praktiseringen av smittevernreglene lokalt, mener at opplegget rundt kaptein Sabeltann-forestillingene er full forsvarlig.

Trond Giske mener det må kunne legges opp til tilsvarende på tribuner og andre utendørskonserter.

Regjeringen har gjort 200 til et hellig tall. De frykter det sklir ut dersom det åpnes for at man lokalt skal kunne vurdere hvor mange som kan delta på et arrangement.

Kommunene finner seg i å bli sentralt styrt ned i detaljene på et område som er avgjørende for idrett og kultur. Når Trond Giske kommer tydelig på banen, vil presset mot regjeringen øke.

Håndteringen av koronakrisen har vært en vinneroppskrift for regjeringen. Folk har forstått og innrettet seg. Nå svikter det, både med hensyn til forståelse og at folk innretter seg. Det skapes et inntrykk av at regjeringen overdriver og er låst i en sentralistisk tenkning som mister oppslutning.

Skal man holde på det sentralistiske tenkningen, må en i det minste lage unntak fra 200-regelen. Det er mulig å si at det kan være inntil 1000 dersom publikum kan deles inn i soner på 200 med egne innganger og toalettanlegg, og der 1-meters regelen kan overholdes. I tillegg kan en legge opp til at de kommunale smittevernmyndighetene skal godkjenne opplegget.

På tilsvarende måte kan en slippe inn et godt over 1000 på en fotballkamp, der publikum fordeler seg på fire tribuner med egne innganger.

Det beste er å la 200-reglene gjelde, men gi kommunale myndigheter anledning til å gi dispensasjon. Det ville ført til mindre dispensasjoner i Oslo der en har en del smitte fortsatt, men mer liberale regler i Nordland det en har hatt minimalt med smitte hele tiden.

Kulturlivet bør komme på offensiven med å utfordre 200-grensen, ikke være opptatt av om 1 meter skal måles fra hode eller skulder. Koronakrisen bekjempes ikke ved sentralistiske centimetermål. Det avgjørende er holdninger hos den enkelte.

Hvis kultur og idretten ikke skal kunne ha mer enn 200 publikummere framover, vil det skje en kraftig nedbygging.

Idrettslag og musikkbransjen må ha betydelige billettinntekter. 200 gir ikke den nødvendige lønnsomheten.

Å opprettholde dagens regelverk uten unntak, er uttrykk for en sentralistisk hybris. Den bør erstattes med tillit til lokal fornuft og skjønn.

Det er ikke lenge til årets julekonserter må planlegges. De er avgjørende for mange artister og leverandørers økonomi. Det kan selvsagt skje at vi får en oppblomstring av koronasmitte, slik at det ikke blir mulig med arrangementer på 200 en gang. Men sannsynligvis vil utbrudd av lokal smitte bli møtt med lokale innstramminger.

Det finnes både kirker og lokaler der det er fullt forsvarlig å ha mer enn 200 publikummere. Bransjen må få beskjed om dette nå er slik at de kan starte planleggingen av konserter og arrangementer med mer enn 200 deltakere.

Covid 19-smitten er blodig alvor. Vi må se for oss hele neste år uten vaksiner. Derfor må vi leve med tiltak som vil ramme idretten og kulturens økonomi. Men vi må ikke ta livet av mer enn nødvendig.

Vi kan ikke leve med at Helsedirektoratet og helseministeren skal sitte i Oslo og bestemme hva som er nødvendige smitteverntiltak i hver eneste krok i vårt vidstrakte land.

Å opprettholde dagens regelverk uten unntak, er uttrykk for en sentralistisk hybris. Den bør erstattes med tillit til lokal fornuft og skjønn.

 

Annonse
Annonse
Annonse