Toppledere mener de blir bedre ledere av å lese romaner

Noe kan skje når ledere leser romaner og erkjenner at det finnes mer enn ett svar og én sannhet.

Det er noe menneskelig i skjønnlitteratur som en leder ikke opplever på et seksukers lederkurs eller på en overlevelsestur i naturen sammen med kollegaene. Ei heller ved å løpe maraton eller bedrive meditasjon; som også er populært blant ledere.

Dette hevder Mikkel Fønsskov og Anders Magelund i den danske boka «Hvem er bange for Moby Dick? – om topchefer, der leder med skønlitteratur».

– Å løpe maraton, spille golf eller meditere er fint for å rense hodet, men de lederne vi har snakket med sier at de ikke får noe mer ut av det enn nettopp dét, sier Mikkel Fønsskov til Dagens Perspektiv.

I boka intervjuer de ni danske toppledere og én forfatter om skjønnlitteratur og ledelse.

En av lederne er Danmarks statsminister, Mette Frederiksen.

Selv om hun er en travel statsminister, prioriterer hun å lese. Hun har lyst til å lese – og sier at den største luksusen man kan gi henne er en halvtime på sofaen med en god, skjønnlitterær bok.

Skjerper forståelsen

Mikkel Fønsskov har bakgrunn som journalist og redaktør og er nå redaktør i forlaget Gyldendal. Hans medforfatter Anders Magelund, som har filosofi- og økonomiutdanning, jobber i den danske organisasjonen Lederne.

Hva skjer med oss når vi leser? Hvorfor leser vi bøker om fiktive personer og situasjoner? Og hvorfor mener lederne at skjønnlitteratur gir dem noe, i tillegg til leselyst-opplevelsen?

Den typen spørsmål har Fønsskov og Magelund gått løs på.

Gjennom å lese historier om andre, fiktive, menneskers erfaringer kommer topplederne tettere innpå seg selv, forteller lederne som er intervjuet i boken.

De snakker om skjønnlitterære bøker som har styrket selvinnsikten deres som ledere, og skjerpet forståelsen for andre mennesker og samfunnet. I de skjønnlitterære fortellingene ligger det nyoppdagede nyanser og variasjoner over tilværelsen – og menneskesinnet.

Så, hva med å lese en roman eller novelle som river litt i deg og det du står for denne påsken? Noe uten to streker under svaret. Noe som utfordrer.

«Jane Eyre» og «Moby Dick»

Å identifisere seg med en fiktiv romankarakter åpner for å se ting fra nye synsvinkler, ny forståelse og inspirasjon, og det er stor variasjon i hva de danske topplederne forteller at de leser.

Toppsjefene i boka snakker om alt fraHomer og Tolstoj til japanske, postmoderne Haruki Murakami, Astrid Lindgrens bøker om Pippi og Hamsuns «Sult».

En leder forteller om «Moby Dick». En murstein av en klassiker der kapteinen Ahab er som besatt i sin jakt på hvalen Moby Dick. Han mistet et bein i et tidligere møte med hvalen – og drives av hevn. Underveis erkjenner lederen som leser at boka ikke handler om målet, å fange hvalen, men om bestrebelsene på veien.

Tidligere forsvarssjef i Danmark, Knud Bartels, har på sin side hentet tre av sine ledelsesprinsipper – troverdighet, omsorg og disiplin – fra romanen «Jane Eyre».

– En militær machomann som identifiserer seg så sterkt med hovedpersonen i en roman om en kvinne fra 1800-tallets England at han henter sine grunnleggende ledelsesprinsipper derfra, og også bygger sin karriere på disse. Dét synes jeg er veldig interessant, sier Fønsskov.

En roman som går igjen hos flere ledere, er «Lykke-Per» av danske Henrik Pontoppidan fra slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet. Hovedpersonen kommer fra landet, men vil flytte til København og bygge vindmøller og en kanal. Han vil forandre. Men samtidig forvalter han sin makt dårlig, både overfor kvinner og andre. Fønsskov tror boka appellerer til ledere fordi den handler om å ha ambisjoner og tjene penger, samtidig som den handler om livskriser.

«Dødevaskeren»

For statsminister Mette Frederiksen ble «Grønn var min barndoms dal» definerende. Historien om en liten gutt som vokste opp i et gruvesamfunn, gjorde så sterkt inntrykk på henne som barn at hun mener at boka bidro til at hun ble sosialdemokrat.

Som voksen leser hun mye afrikansk litteratur. Hun er opptatt av bøker om identitet, får vi vite. Herunder rase og kjønn.

Boka «Drep ikke en sangfugl» av amerikanske Harper Lee, beskriver hun som den viktigste boka hun har lest. Den handler om raseproblematikk på 1930-tallet, men Frederiksen viser til at beskrivelsen av rasismens dynamikk gjelder også i dag.

Da Mette Frederiksen ble statsminister, var et av hennes valgløfter å ta et oppgjør med sosial kontroll i innvandrermiljøer.

I den forbindelse trekker hun frem to sterke, skjønnlitterære bøker som har vist henne en verden hun ønsker å forandre: «Skyggedanseren» og «Dødevaskeren» av Sara Omar. Det er romaner og fiksjon, men likevel et vitnesbyrd om den sosiale kontrollen som foregår i mange miljøer.

Ikke minst fordi Omar selv har hatt lignende opplevelser.

– Der ledelsesbøker kommer til kort

Grunnen til at Fønsskov og Magelund har skrevet bok om toppledere og skjønnlitteratur, er at de begynte å legge merke til toppledere som i intervjuer uttalte at de ikke leste ledelsesbøker, såkalt management-litteratur.

De leste heller romaner. I en samtale i et 50-årslag i København kom de dessuten i prat med to danske toppledere. Også de foretrakk skjønnlitteratur.

– Når noen av Danmarks fremste ledere ikke leser management-bøker, er det fordi de i romanene finner en form for menneskelighet. Og ledelse handler i bunn og grunn om mennesker, sier Fønsskov, som beskriver vanlige ledelsesbøker som «manual-baserte».

Det kan være vel og bra hvis du skal gjøre en strategisk analyse, mener han, men på andre områder kommer den typer bøker til kort.

Fønsskov bruker leger som eksempler. Hvis legen sitter foran en pasient og skal fortelle at han eller hun har kort tid igjen, er det ikke nødvendigvis så mye hjelp å hente i all legevitenskapen.

– Men hvis legen leser romaner om sorg, sykdom og død, kan det gi større forståelse for hvordan folk reagerer og at de reagerer forskjellig. Ledere møter også mennesker i vanskelige situasjoner. Det er umulig å vite alt om mennesker, men skjønnlitteratur kan brukes som en snarvei. Du kan bli litt klokere på hvordan folk reagerer, sier Fønsskov.

Kritikken

På sitt beste kan en roman treffe som et knyttneveslag og røre ved følelser og tanker du kanskje ikke visste at du kunne ha. Kanskje fordi du levde deg inn i en annens liv, men likevel fant noen biter av et eller annet som også er ditt eget.

Men når man skal beskrive skjønnlitteratur og ledelse er det lett tippe over i klisjeer, og dét har også Fønsskov og Magelund fått kritikk for. I sin anmeldelse av boken kaller den danske avisen Berlingske dette for en «Pinlig bok om Lykke-Per som banal erhvervscoach».

– Hva tenker du om denne kritikken? Bruker dere for mange klisjeer fra den management-litteraturen og -kulturen som dere har intensjoner om å kritisere?

– Vi var klar over at det var risiko for at prosjektet ville bli kritisert, fordi vi dels snakker om bruken av skjønnlitteratur og deretter forbinder den med næringslivet, sier Mikkel Fønsskov, som mener at anmelderen er et typisk eksempel på en som sitter i sitt elfenbenstårn og ikke har forståelse for det praktiske liv og de utfordringer og dilemmaer som ledere opplever. Han gir uttrykk for at de som forfattere velger å se forbi kritikken.

– Vi mener det er behov for å bygge en sterkere bro mellom praksis og tenkning, og det håper vi vår bok kan bidra til. Litteraturen har overlevd alle forsøk på misbruk opp gjennom tidene, selv om den er blitt spent foran propagandaens vogn, blitt sensurert og så videre. Litteraturen er sterk – kanskje sterkere enn mennesker. Mon den ikke også overlever at det er noen ledere bruker den i sitt virke i et forsøk på å bli mer menneskelige ledere?

Fremtidens lederkrav

De danske topplederne som er intervjuet bruker skjønnlitteratur på ulike måter, fra kortsiktig taleskriving til mer langsiktig utvidelse av horisonten, men Fønsskov har merket seg særlig to ting.

Lederne er i løpende dialog med det de leser; de reflekterer. Og gjennom lesingen mener han at de styrker sin evne til å møte fremtidens krav til det å være leder.

– Det stilles stadig større krav til kritisk tenkning, empati, kreativitet og språklig originalitet. Og ved å lese unge forfattere kan ledere også få hjelp til å forstå samtiden, sier han.

– Noen ledere snakker om litteratur for å skryte? For å vise at de har lest de «riktige» bøkene?

– Ja, noen vil gjerne fortelle at de har den riktige vinkjelleren og at de har lest de riktige bøkene, men hos de lederne vi har møtt til denne boken opplever jeg at erfaringene er ekte og konkrete.

– Blir de bedre ledere av å lese skjønnlitteratur, tror du?

– De synes selv de blir bedre mennesker og ledere av å lese skjønnlitteratur, men de forteller at de leser av lyst. De leser ikke fordi noen ber dem om det.

– Men en del ledere som leser romaner får ikke noe ut av det?

– Man vil ikke alltid få noe ut av en bok. Men de lederne vi har intervjuet er samstemmige. De har lyst til å lese og får noe ut av det, og vi synes det er verdt å gi det oppmerksomhet.