Venstres uregelmessige verb

Magne Lerø er ansvarlig redaktør i Dagens Perspektiv.

KOMMENTAR. Abid Raja er et uregelmessig verb. Han lar seg ikke beskrive av en formel eller puttes i en bås. Han vet ikke selv en gang hvilken bås det skulle være.

Venstres nestleder er rund nok til å la seg trille, men også så pass firkantet at noen trekker seg unna.

I vår toppsjefanalyse får han 62 poeng av 100 mulige. Han plasserer seg dermed i det nedre sjiktet. Det kan man selvsagt mene er for dårlig − eller at det er meget bra.

Det var nok av de som var skeptisk da han ble utnevnt til kulturminister, formelt av Erna Solberg, reelt av Trine Skei Grande. Det var et grep hun tok av hensyn til egen posisjon og for å gi de ulike fløyene i partiet innflytelse.

Det har alltid vært mye armer og bein med Raja. Han trekker fra hofta, er svær i kjeften, snakker med utestemme, er høyt og lavt, hopper lynraskt på et tog og kan like raskt komme seg av når han oppdager det går i en annen retning enn han hadde regnet med.

Det er driv og engasjement der Raja ferdes. Han kan sine saker godt nok, men er ikke en ekspert, i alle fall ikke på kultur. En politisk allrounder med andre ord.

Raja har politiske følehorn, kan snu på en femøring, gi opp en sak på et øyeblikk, men er utholdende nok til å klare maraton.

Det har gått bedre med ham i byråkratens eldorado enn skeptikerne fryktet. Han har fått trening i å innordne seg, svelge kameler, forsvare utad standpunkter han har lite sans for og ta imot kjeft fra en krevende kulturbransje.

Raja scorer høyets på besluttsomhet og evne til å bruke makt når det er nødvendig (8). Her ligger han på normalen for toppsjefer. Det er heller ikke uvanlig at de scorer 5 på evne til å løse konflikter. Her er gjennomsnittet riktignok 6.

Det spesielle med Raja er at han scorer mellom 6-7 på alle de andre kriteriene. Det betyr på ingen måte at han er jevnt god. Han framstår som jevnt god fordi vurderingen av ham spriker så sterkt.

Raja er mannen det er delte meninger om. Over hele linjen er det noen som gir Raja 2 til 4, mens andre gir ham 7 til 10.

Noen av de vi har snakket med ser altså på Raja som en leder som ikke holder mål. For andre er han en leder på øverste hylle.

Bedømmingen av Raja illustrerer at vår oppfatning av andre avhenger for en stor del av hvem vi selv er. En profilert toppolitiker i en pandemikrise får gjerne en dårligere vurdering av folk som er uenig med ham politisk.

Raja er kontroversiell også innad i Venstre. Han har utvilsomt evnen til å spre begeistring, sette saker på dagsorden og få folk med seg. Men det er de som synes det blir «too much of him».

Raja tør der andre tier, bestemmer seg der andre vil sove på saken og våger der andre vil vente å se.

Raja er ikke typen til sluttet orden. Han står ikke på geledd mer enn høyst nødvendig. Å måtte forholde seg til det departementale byråkratiet med sine firkanter og rapporteringslinjer har ganske sikkert vært en prøvelse, men også lærerikt.

En god del i Venstre har sett på Raja som en solospiller, en stifinner som gjerne opererer på egen hånd. Nå har han i snart et og et halvt år hatt et helt departement til disposisjon der de har ventet på at han skal si «gå» før de går.

Slik er det ikke i partipolitikken. Det ville unektelig blitt mer liv og røre med Raja ved roret i Venstre enn med Guri Melby eller Sveinung Rotevatn. Men det var ikke mange nok i partiet som ville ta sjansen på å utnevne Raja som kommandant.

Vi vurderte Trond Giske som toppsjef kort tid etter at han ble kulturminister. Han var da i gang med å ta et kraftfullt politisk grep i et departement der administrasjonen sto sterkt. Ryktene spredte seg. Det var frykt å spore for hva som kunne skje i kultursektoren.

Trond Giske fikk ikke mer enn 60 poeng. Hadde vi gjennomført analysen på slutten av hans tid som minister, ville han ganske sikkert fått en betydelig høyere poengsum. For Giske satte spor etter seg i kultursektoren.

Raja ville sikkert fått flere poeng om vi hadde vurdert ham etter koronaen.

Han har kjempet for kulturens sak i motvind og haglbyger. For Raja har tiden i Kulturdepartementet ganske sikkert vært en eneste stor opptur. Han har dessuten fått vist at han har politisk teft på toppnivå i politikken.

Han har neppe tatt skrekken. Han er typen som får blod på tann av å bevege seg i politikkens øverste etasje.

Det er tvilsomt om Raja vil bli sittende i kulturministerstolen til høsten. Plassen hans på Stortinget er heller ikke sikker. Skulle Venstre falle ut av Stortinget, kan Raja seile opp som leder for Venstre ved valget om fire år, om han orker å vente så lenge.