Kunst

Jan Groth, Bråde, 1965.

– En av de norske kunstnerne med størst internasjonal suksess

Kunstneren Jan Groth døde 2. mars i år. I mai åpner en utstilling han jobbet med helt til det aller siste.

Publisert Sist oppdatert

– En av våre største kunstnere og en bauta har gått bort. Det er svært trist, men han var syk lenge, så det var godt at han endelig fikk fred, sa kunsthistoriker og tidligere museumsleder ved Henie Onstad Kunstsenter, Karin Hellandsjø, til NRK da hans bortgang ble kjent.

Jan Groth døde 2. mars i år, men han jobbet selv med en utstilling helt til det aller siste, sammen med Stavanger kunstmuseum.

6. mai åpner denne utstillingen, som har fått navnet «Forløp og volum».

Internasjonal suksess

Groth vokste opp i Stavanger, men flyttet som 18-åring til København. I 1958 debuterte han som maler på Charlottenborgs Efterårsudstilling.

Utstillingen ble starten på en lang karriere, som blant annet har sørget for betydelige utstillinger i store byer verden over.

Foto 3: Jan Groth ved veven, Bråde, 1973. Foto: Erling Mandelmann. Jan Groth-arkivet, Stavanger kunstmuseum, MUST

Groth er ifølge Stavanger Kunstmuseum en av de norske kunstnerne med størst internasjonal suksess.

Han stilte ut over hele den vestlige verden, og hans arbeider er representert i de største museer, ikke minst i USA.

Han har stilt ut og er representert i museer som Guggenheim, Museum of Modern Art og Metropolitan i New York, Pompidou i Paris og Tate Galleri i London.

I Norge er han representert blant annet i Nasjonalmuseet og Henie Onstad Kunstsenter, som også har et fyldig dokumentasjonsmateriale. Det broderte sceneteppet i Det Norske Teatret hører til hans største arbeider.

Distinkt tegnet strek

Gjennom mer enn 60 år utviklet Groth det som omtales som et både særegent og konsistent kunstnerskap.

Groth er kjent for sin karakteristiske stil, en minimalistisk og tilbakeholdt ekspresjonisme kjennetegnet av den konsekvente bruken av svart og hvitt.

Han er også kjent for sine store gobeliner, tegninger, skulpturer og veggtegninger som alle handler om fremstillingen av en distinkt tegnet strek. Han lærte seg gobelinteknikk, men vevde sine tepper i nært samarbeid med sin tidligere kone Benedikte Groth.

Etter hvert ble streken også fremstilt som skulptur og senere som veggtegninger.

Foto Jan Groth, Tegning 1967, Stavanger kunstmuseum

Som kunstner har han vært tro mot sitt årelange prosjekt, noe mange kunstnerkollegaer har beundret ham for.

Han jobbet med streken gjennom svært ulike materialer og uttrykk, fra tegninger, via store gobeliner, til skulpturer og veggarbeider.

– Det begynte med abstrakte malerier, men utviklet seg raskt til et forenklet, men kraftfullt uttrykk. Gjennom en hel kunstnerkarriere forsket Groth på den tegnede linjen. Arbeidene hans er slående i sin monumentale enkelthet, sier avdelingsdirektør ved Stavanger kunstmuseum, Hanne Beate Ueland.

Tett samarbeid

Kurator Vibece Salthe og andre ansatte ved Stavanger kunstmuseum har i flere år jobbet tett med Groth, de siste årene helt konkret fram mot utstillingen «Forløp og volum».

Helt fram til det aller siste engasjerte Groth seg i utstillingen, som han selv hadde gledet seg til å være med på åpningen av.

Utstillingen vil romme fire helt nye veggtegninger skapt spesielt for rommene i Stavanger kunstmuseum, et utvalg sentrale gobeliner, tegninger og skulpturer. Utstillingen vil også vise fotografier og annet arkivmateriale.

Foto Jan Groth, Tegning 1971-72. Foto: Courtesy Galleri Riis

Museet har gjennom en årrekke hatt et spesielt nært forhold til Jan Groth, hans kunst og hans egen samling.

«Jan Groth og Steingrim Laursens samling» er gitt til og forvaltes av Stavanger kunstmuseum.

I 2002 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Samme år fikk Groth Anders Jahrens Kulturpris.

«Forløp og volum» vises på Stavanger kunstmuseum fra 6. mai til 4. september 2022.

Powered by Labrador CMS