Annonse
Hvordan foregår utvelgelsen av Norges kulturarv? Aftenposten har søkt på innsyn i møtereferatene fra Nasjonalmuseets innkjøpsfaglige komité, men fått avslag. Her er en del av museets samling på utstilling i Dronning Sonjas KunstStall. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nasjonalmuseet nekter å gi innsyn i møtereferatene til museets innkjøpsfaglige komité

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Nasjonalmuseet kjøper årlig inn kunst for millioner av kroner, og det er museets egen innkjøpsfaglige komité som bestemmer. Men hva det er som gjør at komiteen velger en type kunst, eller en kunstner foran en annen får ingen andre vite. Referatene fra møtene holdes nemlig hemmelig.

Det er Aftenposten som har søkt om innsyn i dokumentene, men fått avslag.

Hemmeligholdet er både kunstnere og akademikere kritiske til.

De to fremtredende kunstnerne Vebjørn Sand og Odd Nerdrum er kritiske til mangelen på åpenhet fra Nasjonalmuseets side. Nerdrum går så langt og sier at Nasjonalmuseets hemmelighold bryter med demokratiske prinsipper, og mener man innenfor kunstnerstanden kan kalle det er lurvete diktatur.

Samlingen innkjøpskomiteen kjøper inn verk til, skal ifølge Nasjonalmuseet «representere fortidens og dagens Norge, samt reflektere over samfunnet og den tiden vi lever i». Da mener filosof Kaja Melsom i Human-Etisk Forbund at menneskene som velger ut museets kunst får makt til å definere hva som blir norsk kulturarv og ikke. Dermed får de på en måte også velge hvilke av samtidens problemer som er mest sentrale, og hvilke verdier som skal tas vare på inn i fremtiden. Derfor mener hun innkjøpskomiteens beslutninger burde være offentlige.

Som svar på kritikken viser Nasjonalmuseet til en bestemmelse i offentlighetsforskriften for å begrunne hemmeligholdet av referatene fra innkjøpskomiteens møter. Bestemmelsen sier at offentlighetsloven ikke gjelder for dokumenter om «kunstnerisk og faglig programmering av repertoar i kulturinstitusjoner».

Ifølge jusprofessor Christoffer C. Eriksen ved UiO kan ikke bestemmelsen museet viser til brukes til å hemmeligholde innkjøpskomiteens dokumenter. at formålet med unntaket Nasjonalmuseet viser til, bare gjelder ved planlegging av kommende kunstutstillinger eller neste års program, men unntaket dekker ikke dokumenter som gjelder Nasjonalmuseets langsiktige og planmessige oppbygging av sin samling, sier Eriksen til Aftenposten.

Aftenposten skriver at de har klaget på Nasjonalmuseets innsynsavslag, og med mindre museet snur i saken og gir innsyn, vil saken havne på Kulturdepartementets bord.

Annonse
Annonse
Annonse