Rikinger oppretter kunststiftelser for å styre verdiene etter sin død

Det skriver Aftenposten som har snakket med eksperter på stiftelser.

Stiftelser er nemlig vanskelige å legge ned og det er vanskelig å endre en stiftelses vedtekter. Det gir oppretterne større rom til å legge føringer for forvaltning av kunsten også etter sin død.

I Norge eksisterer omtrent 6500 stiftelser.

En stiftelse eies ikke av noen, men er en selveiende juridisk enhet som forvalter en formuesverdi der verdiene brukes til å oppnå stiftelsens formål.

Men formålet er jo gjerne lagt til grunn av den som opprettet stiftelsen i første omgang.

– Siden det er så vanskelig å endre vedtektene, finner man fortsatt gamle stiftelser med formål om å fremme saker som ikke lenger er aktuelle, som å støtte enslige kvinner eller forske på radio, sier Caroline Dale Ditlev-Simonsen ved BI til Aftenposten. Tidligere var hun medlem i Stiftelsesklagenemnda.

Man slipper dessuten å betale formuesskatt når man gir bort kunsten sin. Olav Thon skal ha spart 70 millioner kroner årlig i formuesskatt da han puttet sin formue i en stiftelse for et par år siden, skriver avisa.

Thon er langt fra den eneste rikingen som har opprettet stiftelser til kunstformål, påpeker Aftenposten: Christen Sveaas, som blant annet har investert stort i Kistefos Museum, har egen kunststiftelse. Christian Ringes’ skulpturpark på Ekeberg ble opprettet via C. Ludens Ringes’ stiftelse og påtroppende oljefondsjef Nikolai Tangen har donert store summer via AKO-stiftelsen til Sørlandet Kunstmuseum.